Har dere noen ferieplaner? spurte naboen lenger nede i gaten da vi traff hverandre ved den lange rekken av postkasser.
Jeg måtte faktisk tenke meg om før jeg svarte og kom fram til at vi faktisk ikke hadde det. Ingen planer. Verken Öland eller Gotland i år. Ikke engang en liten Stockholms-helg. Vi skulle bare ha ferie.
I fem uker skulle vi være hjemme og gjøre vanlige ting: Stå opp om morgenen og legge oss om kvelden. Spise frokost, lunsj og middag. Lese avisen og se fotball på TV, luke ugress og henge opp klesvask, handle og gå i kirken. Og sove middag. Lite spennende ferieplaner, kan det se ut som, nettopp derfor tror jeg vi kan se fram til en god sommer.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Å ikke ha noen planer er også en slags planlegging, selv om den er ganske passiv. Er ikke ferie per definisjon den tiden på året da man legger planene til side og lar seg overraske av dagen som kommer? Er ikke ferien den tiden man får sjansen til å ligge lenge i sengen og forsøke å komme på hva det var man skulle gjøre nettopp denne tirsdagen, og til sist høre seg selv svare: Ingen ting.
Først da oppstår muligheten til en gang ut på formiddagen å stille de nærmeste det spørsmålet som er fritidens mest fantastiske:
«Skal vi finne på noe?»
Jeg tror at feriens viktigste ord er ikke. For å forsterke det kunne vi kanskje begynne å spørre hverandre: Hva skal du ikke gjøre i ferien i år? Allerede i selve spørsmålet ligger en påminnelse om at det først og fremst er det å ikke gjøre noe som er feriens poeng. Å rydde plass til denne uvirksomheten er et ansvar jeg selv må ta. Ingen kan nemlig tvinge meg til stillhet. Av egen erfaring vet jeg at den dype hvilen er en sjenert venn, som ikke kommer hvis huset hele tiden er fullt av folk og prosjekter.
Hvilen bør være omgitt av så svære porsjoner med tomhet at rastløsheten føler seg uvelkommen og drar videre. Det skjer ikke på en ettermiddag. Den store utfordringen med de tomme sidene i kalenderen er å ikke fylle dem for fort med nye planer, hvor festlige og velbegrunnede de enn kan virke.
Så til alle som ikke opplever arbeidsledighet som en uønsket situasjon, vil jeg herved dele noe man kan skrive med med store bokstaver over de dyrebare sommerukene i kalenderen: Tid for stillhet.
I stillheten kan mye fint skje, og skulle det ikke hende noe, kan man glede seg over og nyte at den stressede sjelen får mulighet til å gjespe og vokse.