Hvem kan segla förutan vind?
Jeg er vokst opp i en Maxi 77. En 26 fots svensk seilbåt var mitt sommerparadis. Da blir man ganske opptatt av vinden, skriver presten Sunniva Gylver.
Som vinden, så er Ånden usynlig, men synlig og merkbar i sitt virke.
NTB scanpix
Noen dager var det ikke vind - da kom vi ingen vei (min far nektet stort sett å bruke motor til annet enn å komme inn til og ut fra havn). Noen dager var det varm medvind, så vi kunne krangle om de beste solingsplassene på dekk og kjenne vinden kjærtegne kroppen. Andre dager var det iskald motvind, så vi satt i vintertøy og krysset, brukte hundre år på å siksakke oss framover, og misunte folk i motgående båter i bikini. Vi visste aldri helt hvor langt vi ville komme på en dag eller hvor lang tid det ville ta, fordi vi var avhengige av vinden.
I nattpraten på taket synes jeg Nikodemus spør enklere enn Jesus svarer. Men vinden som bilde på Ånden – det kan jeg skjønne. Eller kjenne. Som vinden, så er Ånden usynlig, men synlig og merkbar i sitt virke. Vi kan erfare den som Guds spor i hverdagen. I en plutselig fred. Et strøk av godhet. Et spirende under i parken. I brød og vin rundt alteret. I motet til et oppgjør med meg selv eller andre. I troen og håpet som trosser alt. Som vinden så kan Ånden lindre og svale, gi kraft og bevegelse, utfordre og herje. Som vinden så er Ånden på ferde overraskende og overalt, og vi kan ikke peke på et punkt hvor den kommer fra, eller vite hvor den skal hen. Men vi kan tro at den er hos oss og i oss. I pinsefortellingen hører vi om hvordan Ånden ga disiplene frimodighet til å dele tro, og evne til å bygge fellesskap på tvers av språklige, sosiale og kulturelle grenser. I dagligtalen snakker vi om at «jeg fikk ånden over meg» (til å gjøre det jeg skulle gjort for lenge siden) eller at «det var en god ånd der» (som gjorde fellesskapet sterkt og levende). Ånden gir frimodighet, handlekraft og grensesprengende fellesskap. Og nå er det sommer og tid for å seile.
Bestill abonnement her
KJØP