Nyheter

Blandede ekteskap ryker oftere

Men vi vet lite om hvilken rolle religion spiller for bruddet. Grunnen er frykt for at registrering av trostilhørighet skal misbrukes.

I går meldte Vårt Land at det har blitt stadig vanligere å gifte seg på tvers av tro. Tallene gjaldt for USA. Her har det i motsetning til Norge, vært mulig å følge utviklingen over tid.

– I Norge er det ikke lov å ha registre med data om religiøs tilhørighet på befolkningsnivå. Og det er det gode grunner til, sier Lars Østby, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå.

LES KOMMENTAR: «Hadia Tajik forvirrer islamkritikerne»

Ingen statistikk på tro

Dermed finnes ingen pålitelig, norsk statistikk om hvordan det går med ekteskap med ulik religionstilhørighet. Riktignok vet vi at mange innvandrere til Norge har en annen religion enn norskfødte. Og vi vet også at risikoen for at såkalte blandingsekteskap, mellom etnisk norske og innvandrere, ryker er større enn ellers i befolkningen.

Mangelen på tilgjengelig statistikk gjør at vi ikke kan si noe sikkert om hvorvidt de skilte parenes religion har hatt noe å si for disse bruddene.

Grunnen er at religiøs tilhørighet regnes som spesielt beskyttelsesverdig informasjon. Trostilhørighet registreres ved innmelding i trossamfunn for å hindre fusking med tilskuddene som gis per medlem. Men informasjonen slettes raskt, og det er ikke lov til å bruke den til statistikk- eller forskningsformål.

LES OGSÅ: Flere imamer snur om ekteskap

Jødene skeptiske

Forbudet bunner i skepsis fra flere hold, forteller Østby i SSB:

– Særlig det mosaiske trossamfunn har vært skeptisk til at det skal produseres og lagres registerdata basert på tro. Det kan man godt forstå, siden jødene har en tung forhistorie med å bli forfulgt og utlevert, sier Østby.

Han viser til registreringen og utleveringen av jøder under 2. verdenskrig. Heller ikke da eksisterte såkalte registerdata, registrering på befolkningsnivå, om tro. Likevel klarte nazi-regimet å innhente informasjon om en stor andel av Europas jøder. Hadde man hatt et register over jødene, ville treffsikkerheten vært 100 prosent, påpeker Østby.

Å spørre om religiøs tilhørighet i intervjuer er lov, siden de spurte da gir aktivt samtykke gjennom å svare. Dette gjøres blant annet i intervjuundersøkelser om innvandrernes levekår, og har gitt mye informasjon, sier Østby.

LES OGSÅ: Flere gifter seg på tvers av tro

Følg oss på Facebook og Twitter!

Annerledes-land

Heller ikke i andre land er det vanlig å hente inn slike registerdata. Men i land som USA er det lettere å lage statistikk om religion fordi mye befolkningsstatistikk baseres på spørreundersøkelser. Da kan de som vil, besvare slike spørsmål, sier Østby.

I noen land spør de også om religiøs tilhørighet gjennom folketellingene, som så kan brukes for å analysere mønstre i ekteskap med ulik trosbakgrunn. Men i de nordiske landene utfører vi ikke folketellinger på den måten, og er prisgitt våre registre.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter