«Deilig» kropp på sommersalg

Når moral og vett flytter ut, flytter et sexistisk, kroppsgalt samfunn inn.

Allerede på 90-tallet måtte reklameplakater for Hennes og Mauritz rives av veggene. Når kroppsfikserte reklamefolk begynner å snakke om ytringsfrihet, må vi ikke skjelve på hånden. Gir vi etter, reduserer vi den til noe vi bruker for å klage på brillene vi har kjøpt, skriver vår kommentator.
Olav Egil Aune Kommentator
Publisert Sist oppdatert

Jeg hadde en selsom opp­levelse: Jeg satt i en T-banevogn på veg ut av Oslo sentrum, målet var en nærliggende forstad. I fred og fare­løshet så jeg ut av vinduet, vognen hadde stoppet presis foran en stor reklameskjerm hvor et par kvinner i nærmest usynlige ­bikinier vrikket seg elegant mot meg ­— jeg satt i øyen­høyde med et sted midt mellom damenes navle og knær. Tett på, jeg vil antyde én meter, kanskje mindre. Det var ubehagelig. Jeg var innrullet i en kapitalistisk ­reklamebombing uten intim­sone. Hva slags menneskesyn er dette, enn si kvinnesyn? Eller mannssyn? Jeg er ikke prippen, jeg tåler det meste. Men ikke at menneskekroppen er på sommersalg. Og at våre barn får et fullstendig ­forskrudd forhold til sin egen kropp.

Mirakelpulver

Det finnes overalt. I Londons undergrunn lyser en gul plakat i mørket – en (annen) kvinne i solgul bikini, som kan gjøre selv Barbie misunnelig, følges av teksten Are your beachbody ready? — er strandkroppen din i orden? Det er en reklame for proteinpulver. For uten blir man ikke klar for bikinisesongen.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

nyheter meninger