• 85 prosent av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke.
• Over 85 prosent av de nyfødte blir døpt i Den norske kirke.
• Over 85 prosent av 15-åringene blir konfirmert i Den norske kirke.
Tallene gjør Sogn og Fjordane til landets «folkekirkefylke». Ingen andre fylker har like høy oppslutning om Den norske kirke.
LES MER: Kirketopp innrømmer at han sov i timen
– Viktig samlingssted
– Dette føyer seg bare inn i alle de gode statistikkene vi ligger på topp i, sier fylkesordfører i Sogn og Fjordane, Åshild Kjelsnes (Ap).
– Hvorfor tror du Den norske kirke står så sterkt i fylket ditt?
– Vi er et fylke med mange små samfunn som har sterke tradisjoner for frivillig arbeid, dugnad og organisasjonsliv. I mindre samfunn er man tettere på hverandre, og ulike typer forsamlingshus, som kirken, får gjerne en mer sentral plass enn i større samfunn, sier hun.
LES MER: Lover ny kinoreklame for å få flere til døpefonten
Få byer
Halvor Nordhaug er biskop i Bjørgvin, som Sogn og Fjordane er en del av. Han er glad for å være hyrde for «folkekirkefylket».
– Sogn og Fjordane skryter av at de er trivselsfylket. Her er det ingen store byer og fylket har mange små og tette fellesskap med stort frivillig engasjement. Det slår også positivt ut for Den norske kirke, som er en stor del av lokalsamfunnene der kirka er det viktigste bygget, sier han.
LES MER: Først med drop in-dåp i Norge
Skille
Det andre fylket i Bjørgvin bispedømme, Hordaland, har på langt nær de samme tallene. De plasserer seg midt på listen over andel kirkemedlemmer.
Førsteamanuensis i samfunnsgeografi ved Universitetet i Agder, Jon Paschen Knudsen, forklarer forskjellene blant annet med at Sogn og Fjordane har få og små byer. Hordaland preges av Bergen, og bybefolkningen er mer sekularisert og har lavere oppslutning om religiøse institusjoner.
– I Sogn og Fjordane står tradisjonelle verdier og institusjoner sterkt, sier han.
Større innvandrerbefolkning i byene gjør også at Den norske kirke svekkes, siden innvandrere som regel hører til andre religioner og kirkesamfunn.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Bedehusspenninger
– Er det andre forklaringer på forskjellen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane enn urbane Bergen, biskop Nordhaug?
– Den norske kirkes stilling er mindre kontroversiell i Sogn og Fjordane enn i Hordaland. I miljøer i Hordaland finnes et radikalt bedehusfolk som har skapt spenninger som ikke finnes i samme grad i Sogn og Fjordane. Der troen knyttes til en bestemt bedehuskultur og livsførsel, vil ikke alle føle det naturlig å identifisere seg med denne, sier Nordhaug.
Da Sogn og Fjordane feiret 200-årsjubileet for Grunnloven i fjor, ble biskop Nordhaug bedt om å tale sammen med stortingspresident og fylkesordfører.
– Det ville nok vært kontroversielt i mange andre fylker enn Sogn og Fjordane, sier Bjørgvin-bispen.
Samfunnsgeograf Knudsen er enig i at bedehuskulturen er en forklaring på forskjellene innad i Bjørgvin bispedømme.
– Lekmannsrørsla står ikke like sterkt i Sogn og Fjordane som lenger sør på kysten. Motkulturen i regionen har ikke vært religiøst orientert, men heller vært knyttet til folkeopplysning, norskdom og språk, sier han.
LES MER: – Dåpsnedgangen er kirkens største utfordring, mener Helge Simonnes
Coyntry-fest
Også de som jobber i kirken blir mer synlige på landet enn i byen, mener fylkesordfører Kjelsnes.
– Presten i bygda er ofte en kjent og kjær person som kjenner innbyggerne godt fra ulike settinger. Det er mange flinke folk som gjør en stor jobb for å engasjere seg i lokalsamfunnet, sier hun.
Kjelsnes trekker fram Norsk Countrytreff på Breim som et eksempel. Der har kirkekonserten blitt et høydepunkt som alle vil ha med seg.
– Det var gamlepresten som mente at kirken måtte bli en del av festivalen og tok initiativ til kirkekonsert. Et av mange små drypp har gitt Den norske kirke lavere dørterskler og den posisjonen den har i fylket, sier hun.