Spår flere saker for norske domstoler

Direktøren ved International Law and Policy Institute (ILPI) spår dermed et brudd med det som har vært vanlig i Norge til nå:

– Før var det bedre å gå under radaren, nå er det en større vilje til å stå opp og sloss.

I Norge blir individer og organisasjoner mer rettighetsbevisste. Samtidig blir myndighetene tøffere i fremferden, opplever Hæstmælingen:

– Det vil bidra til en rettighetstilnærming: flere rettslige konflikter og hardere argumentasjon. Samtidig vil det bli mindre hånda i lua og velferdstilnærming.

LES OGSÅ: Svømming skaper religiøs hodepine

Rituell slakt

Han trekker fram spørsmålet om halal og kosher som ett eksempel.

– Det Mosaiske Trossamfund har brukt rettslige argumenter, men aldri villet gå til en domstol. For de har over tid funnet at det er greiest å være jøde under radaren. Slik har også Islamsk Råd Norge vært. Men jeg ser for meg at for eksempel mer profilerte muslimske trossamfunn kan komme til å ta muligheten for halal-tilgang til retten i årene som kommer.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Skjønnsmargin

Antall religionsfrihetssaker har økt. Men samtidig overlater Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) oftere og oftere beslutningene i disse sakene til enkeltstatene, påpeker Høstmælingen.

– Menneskerettsdomstolen gikk tidligere veldig langt i å kreve toleranse og tilrettelegging fra statene. Nå lar den i økende grad statene avgjøre selv. Jeg tror færre vil nå fram med slike saker i Strasbourg, men tror antall konflikter i Norge vil øke.

Styringsrommet EMD gir statene kalles «skjønnsmargin». Høstmælingen forklarer:

– Du kan tenke at menneskerettighetene er en hard kjerne. Så har du en gråsone, hvor det er litt uklart hvem som skal styre. Utenfor den ligger spørsmålene det åpenbart er opp til staten å avgjøre. I gråsonen mellom opplagte krenkelser og ikke-krenkelser, kan domstolen fra sak til sak velge å gi statene større eller mindre skjønnsmargin.