TRONDHEIM: Menighetene fikk fire kilo med liturgisk musikk i svært mange ulike sjangere å velge mellom. Men den enorme bredden har skapt mer uro, irritasjon og usikkerhet enn glede og inspirasjon, viser tilbakemeldingene.
– Setter folkekirken i fare
– Menighetene er fristilt til å prøve ut eller praktisere en stor mengde varianter av liturgisk musikk. Det har skapt en situasjon mange opplever som vanskelig i menighetene, sa saksordfører Elin Oveland da hun presenterte komitéinnstillingen i Kirkemøtets plenumsmøte.
Hun sa at dette har vært krevende ikke bare for menighetene, men for kirken som nasjonalt fellesskap.
– Det truer den gjenkjennelsen som er nødvendig i gudstjenestelivet. Det kan komme til å sette selve folkekirken i fare, sa Oveland.
«Dyrekjøpte erfaringer»
– Komiteen erkjenner at den lokale prøving og feiling for mange menigheter og enkeltpersoner har gått gjennom dyrekjøpte, til dels vonde erfaringer, fortsatt Oveland.
På Kirkemøtet for ett år siden fremmet Hamar-biskop Solveig Fiske forslag om å stanse utprøvingen av liturgisk musikk. I debatten for ett år siden ble det sagt at bruken av den liturgiske musikken som ble presentert, hadde skapt «en uholdbar sitasjon».
En av kantorene på Kirkemøtet brukte ordet «virvar» om situasjonen. Det ble sagt at mengden av ulik musikk og stadige skiftninger av musikk truet deltakelsen i gudstjenestelivet på lokalplanet og gjenkjennelsen i det nasjonale kirkelivet.
Nå har Kirkerådet og Kirkemøtet konkludert med at evaluering og endelig vedtak om liturgisk musikk skal tas på Kirkemøtet i januar 2017. Fram til den tid skal det blant annet gjennomføres en bred høring, og et musikkfaglig utvalg skal gi råd om hvilken liturgisk musikk som skal prioriteres og inngå i et lite antall hovedserier til bruk ved de fleste hovedgudstjenester i Den norske kirke.
Håper på god landing
Biskop Solveig Fiske mener at det her er tatt et godt grep.
– I fjor var det sterk uro om den liturgiske musikken. Nå har jeg håp om at vi kan lande denne saken godt, til beste for lokalkirken, sier Hamar-bispen.
Tre av kantorene som er medlemmer av Kirkemøtet, Tone Synnøve Øygard Steinkopf, Ingjerd Grøm og Robert Mrk Coates, ser også positivt på måten kirken nå vil rydde opp i en uoversiktlig sitasjon.
– Men for komponistene som ble oppfordret til å skape ny liturgisk musikk, må det oppleves som skuffende dersom deres bidrag nå blir avvist, bemerker Ingjerd Grøm.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Flest negative reaksjoner
En undersøkelse om gudstjenestereformen i Den norske kirke, viste at det var flest negative reaksjoner knyttet til den liturgiske musikken og uendelig mange valgmuligheter.
Menighetene skal selv velge hvilken liturgisk musikk de vil bruke. En «fire kilos perm» presenterer en rekke alternativer; høymessemusikken fra 1977 tilpasset nye tekster, serier preget av gregoriansk musikk, tradisjonell kirkemusikk, folkemusikk, rytmisk musikk eller «musikk fra den verdensvide kirke». En del menigheter har også benyttet muligheten til å bruke musikk av lokale komponister.
Undersøkelsen med utgangspunkt i materiale fra 392 menigheter viste at det ble operert med over 40 kyrie-varianter og 36 gloria-varianter. Men vinneren i disse menighetene er «de gamle», tradisjonelle variantene av liurgisk musikk.