Alle eldre er foreldre

Som så mange andre befinner jeg meg i en fase av livet da man opplever at foreldre og svigerforeldre eldes og svekkes, samtidig som ens barn er i ferd med å finne sin vei inn i voksenlivet. Selv står jeg midt i et yrkesliv som skal sjongleres med en rekke andre behov og interesser. Jeg har det travelt; kjenner at jeg strekker til på noen områder, men ikke på andre. Livet er krevende, men først og fremst er det fint.

Jeg står midt i livet, både statistisk og praktisk talt, med liv som ebber ut på den ene siden og liv som slår ut i full blomst på den andre. Venner og søsken har begynt å få barnebarn, og min far er blitt oldefar. Der han sitter med sine små oldebarn på fanget er han en sterk illustrasjon av livets kontinuitet, at slekt skal følge slekters gang. Med sine noen-og-åtti år finner han stadig flere jevnaldrende i avisenes dødsannonser, både mennesker han kjenner og ukjente. Hans egen generasjon, med venner, søsken og familie, eldes. Noen er syke, andre er fremdeles i full vigør, i hvert fall nesten.

Tyngende krav