– Fangeplan bryter menneskerettighetene

Det blåser opp til storm mot Anders Anundsens plan om å kjøpe fengselsplasser for å kutte norske soningskøer.

En rekke faglige høringsinstanser reagerer.

– Vi setter spørsmålstegn ved om forslaget vil bryte med sentrale menneskerettigheter og gjeldende verdivalg og prinsipper for kriminalomsorgen i Norge, sier generalsekretær i Den norske legeforening, Geir Riise.

Legeforeningen er redd for at Anundsens planer skal gå ut over fangenes rettssikkerhet, muligheten for rehabilitering, deres nærhet til familie og venner, samt at de ikke skal få god nok helsehjelp.

Køproblemer

Høsten 2014 lanserte justisminister Anders Anundsen sin slagplan for å få ned soningskøene: Kjøpe 242 fengselsplasser i Nederland.

Anundsen har alt vært i Nederland og underskrevet avtale med myndighetene og det nederlandske fengslet. Men for at norske fanger skal kunne sendes til en annen stat for å sone straff de er dømt til av norsk domstol, må straffegjennomføringsloven endres.

Forslaget fra Justisdepartementet har nå vært på høring i én måned.

Hastverk

Flere instanser reagerer på den korte fristen i en så tung og viktig sak. Hovedregelen er at saker skal ha en høringsfrist på tre måneder.

– Departementet har tilsynelatende allerede bestemt seg for å gjennomføre avtalen med Nederland, skriver Marit Lomundal Sæther i Rettspolitisk forening.

I departementet forteller de at de fremdeles jobber på spreng for å få klart et lovforslag til Stortinget rett over påske. Det haster, for rekker de ikke det får de ikke godkjent forslaget før sommerferien.

Grunnlovsstridig

– Det er god grunn til at forslaget bør avvises, skriver Advokatforeningen i sitt høringssvar og peker på en rekke etiske og juridiske vanskeligheter.

De og flere tunge høringsinstanser advarer mot at forslaget kan bryte med menneskerettighetene. Rettshjelpsorganisasjonen Juss-Buss, mener også at Anundsens fremstør er et klart brudd med Grunnloven.

– Lovforslaget er i strid med Grunnloven, mener de og peker på lovens paragraf nr. 106. «Norske statsborgere kan ikke nektes adgang til riket».

En lignende paragraf finnes også i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som Norge er tilsluttet.

Lite rettspraksis

Det er få rettsavgjørelser som har brutt Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og grunnlovens paragraf 106. Derfor er det komplisert å finne ut hva som er gjeldende rettspraksis.

– Antageligvis fordi ingen regjering tidligere har satt seg fore å sende norske statsborgere ut av landet, skriver Juss Buss.

Etter å ha gjennomgått sentrale dommer på feltet og justisdepartementets forslag, er de ikke i tvil om at ministeren er uten jussen i ryggen.

– Vedtaket har alle trekk som kjennetegner et utvisningsbegrep, slik det må forstås i norsk rett.

Uenig

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) mener Juss-Buss tar helt feil når de kaller det å sende fanger til et annet land for å sone en periode av dommen «utvisning».

– De innsatte skal jo tilbake til Norge. Vi har behandlet dette nøye, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

At forslaget deres bryter med menneskerettighetens konvensjon og grunnloven mener han er helt galt.

– Å sende innsatte til Nederland, slik vi foreslår, er ikke i strid med Grunnloven eller menneskerettighetene, sier han og understreker at de har jobbet grundig med dette for å få klarhet i det juridiske.

Regjeringen mener det ikke finnes noe juridisk grunnlag for å si at det er ulovlig at straffen iverksettelse i andre stater.

– Helheten i forslaget vil komme tydelig frem når vi legger frem det endelige lovforslaget så snart som mulig over påske, sier Brein-Karlsen.

«Ingen eksportvare»

I høringsbrevet opplyser departementet at dette i første omgang dreier seg om å kjøpe fengselsplasser i Nederland. Men de føyer også til:

«Men også andre land kan på sikt kunne være aktuelle».

Flere av høringsinstansene tolker dette som at departementet planlegger å outsource av kriminalomsorgen som en permantent ordning. Fagforeningen for fengselsansatte er en av dem som er svært kritiske. De frykter at fanger skal bli en ny handelsvare.

– Loven må være restriktiv. Slik at det ikke åpnes for muligheter til «import og eksport» av domfelte, skriver de til departementet.

De er sterkt imot at det skal gis en generell fullmakt til departementet.

– Det må være et prinsipp at den enkelte stat har kapasitet til å gjennomføre den straff som blir ilagt av den enkelte statens domstol.

Må deportere norske

Også norske fanger vil bli sendt for å sone sin fengselstraff i Nederland.

– Departementet mener at både norske og utenlandske innsatte skal kunne overføres, skriver justisdepartementet i sitt høringsnotat.

De påpeker at dette er en forutsetning for at Norge i det hele tatt skal kunne kjøpe fengselsplasser i Nederland. Å bruke statsborgerskap som sorteringsmekanisme vil nemlig bryte med likhetsprinsippet i:

• Grunnloven

• Norsk diskrimineringslovgivning

• Antidiskrimineringsbestemmelsene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen

• FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter

• FNs rasediskrimineringskonvensjon

Likevel skriver justisdepartementet at «Utenlandske statsborgere som skal utvises etter straffegjennomføringen, vil kunne gjennomføre en større del av straffen i mottakerstaten».

Men også norske fanger skal sendes til utlandet om Regjeringen får gjennom lovendringen.

– Innsatte som skal tilbakeføres til det norske samfunnet skal i utgangspunktet bare sone i annen stat på begynnelsen av soningstiden, skriver departementet.

– Juss Buss er prinsipielt imot utvisningsvedtak som et verktøy for å sortere hvilke innsatte som er egnet for soningsoverføring til utladet, skriver Juss Buss i sitt høringssvar.

De påpeker at enhver fange skal rehabiliteres. Ikke bare for å komme tilbake i det norske samfunnet, men også til et annet samfunn.

– Dersom det er departementets mening at rehabilitering av innsatte med utvisningsvedtak kan nedprioriteres, må betingelsene for dette kartlegges.

Også Norsk fengsels- og friomsorgsforbund skriver høringssvaret at det ikke er mulig for Norge å utelukkende sende fanger som har utvisningsvedtak, til Nederland.

– Dersom praksis over tid skulle vise at overføring av norske statsborgere ikke skjer, kan det være grunn til å stille spørsmål ved om menneskerettighetene blir brutt av norske myndigheter, uttaler forbundet.