Meningsmålinger viser at far- og datterpartiet kan få mer enn 30 prosent av stemmene. Det var Jean-Marie Le Pen som grunnla partiet i 1972, og han gjorde flere gode valg. Ved valget på nytt EU-parlament i fjor, fikk NF 25 prosent av stemmene.
Nå er det grunn til å regne med at framgangen skal fortsette. Det skyldes ikke minst at Marine Le Pen er annerledes enn pappa Jean-Marie. Den gamle kriger fra Algerie kunne for eksempel si at de tyske gasskamrene aldri hadde eksistert og at utryddelsen av jødene var en historisk detalj.
Aldri
Noe sånt ville datteren aldri ha sagt, og derfor går det i dag mye bedre. Målet er selvsagt å skaffe flest mulig velgere, men selv om det blir fint med mange NF-medlemmer i franske bystyrer og herredsstyrer, så ser Marine Le Pen lenger enn til morgendagen på landsbygda i Picardie og Gascogne: Hennes blikk er rettet mot presidentvalget i 2017, og har hun noen sjanse?
Selvsagt har hun det. Sosialisten Francois Hollande ser for øyeblikket ikke ut som en fryktinngytende motstander, men man kan ikke begynne å tippe franske valg flere år på forskudd. Det er ingen tvil om at Marine Le Pen har imponert etter at hun overtok sin partipolitiske farsarv. Hun har ellers en niese som nestkommanderende, og dette er en familie vi ikke blir ferdige med så fort.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Ytterpunktene
«Les extrêmes se touchent», det er franskmennene som har de gamle ord om at ytterpunktene berører hverandre. Og hvordan kan det ha seg at ingen andre gledet seg så mye over partiet Syrizas valgseier i Hellas som franske Marine Le Pen?
Etter valget bestemte et høyrenasjonalistisk gresk parti seg for å danne regjering sammen med Syriza, som ligger langt ute til venstre. Felles er synet på Esom et stort problem for Hellas, og etter hvert er det vokst fram flere slike partier. Rundt om i verden – eller skal vi si Europa – var det mange som rynket på nesen da det dannede og konservative Høyre dannet regjering sammen med Anders Langes etterkommere.
Det var ingen dans på roser som ventet landets nye politiske eksperiment, men innimellom må populistiske standpunkter få anledning til å møte virkeligheten. Ikke et negativt ord om Fremskrittets energiske menn, men det er lettere å bygge motorveier på partiets fylkesårsmøter i Sogn og Fjordane enn når man skal gå i gang langsetter Jølstravatnet fra Skei til Vassenden.
Nedlatende
Populisme er vår nedlatende beskrivelse av programposter som engasjerer mange mennesker. Vi har fått det fra den amerikanske prærie, der Populist Party (egentlig Peoples Party) ble en sterk kraft som forlangte reformer for vanlige folk. Programmet var venstreorientert, men åpnet for strenge tiltak som innvandringsstopp og forbud mot at utlendinger fikk kjøpe jord.
Den tyske politiker og vitenskapsmann Rolf Dahrendorf, som også gjorde karriere i Storbritannia, hadde en fin definisjon: «Populisme er enkelt, demokrati er komplisert.»
Den norske EU-striden hadde populistiske trekk, og ett av dem er at folk som ellers er uenige om det meste, plutselig kan samles om et rungende NEI eller et glødende JA.
Historikeren Heinrich August Winkel har skrevet et verk i fire bind som tar for seg Vestens historie (jeg har tre bind igjen å lese, det går seint med oss gamle nå), og han er ikke nådig med populismens forenklinger. Problemene må ikke forenkles, er professorens budskap.
Selvsagt må vi vise vaktsomhet når Vladimir Putin og Marine Le Pen er enige om mangt, men dette er slett ikke enkelt.
Analyse