– Det er ikke først og fremst alder, men svakhet og hjelpeløshet folk synes er vanskelig, sier Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri.
For alle synes jo det er stas med eldre som går «Birken» eller hjelper til med barnebarna, påpeker han.
Leveår igjen
Dette kommer til uttrykk i forslagene fra Prioriteringsutvalget, som skulle vurdere «hvordan vi best møter dagens prioriteringsutfordringer i helsesektoren», mener Wyller.
– Antall gode leveår man har igjen, forslås som prioriteringskriterium. Men om du ser på hva de definerer et godt leveår som, ser du at det er veldig knyttet til funksjonsevne. Har du færre leveår igjen, som kan være preget av sviktende funksjonsevne, står det eksplisitt at du skal prioriteres lavere, sier han.
Wyller mener dette er uttrykk for de samme holdningene som Ildri Kjølseth kritiserer.
– Jeg tror at eldre oppfatter dette og selv blir preget: Det er galt å leve lenge og være til bry.
LES MER: Eldres selvmord forbigås i stillhet
Holdes utenfor
Disse holdningene gjør seg gjeldende på en rekke områder, mener professoren.
– Ved mange sykehus oppfattes innleggelse av eldre som unødvendig. Det samme gjelder i det politiske miljøet og i byråkratiet.
Wyller mener en del av virkemidlene i Samhandlingsreformen, som trådte i kraft i 2012 og skulle peke ut en ny retning for helsevesenet, er «skreddersydd for å holde eldre pasienter ute av sykehusene».
– Man ønsker særlig å overføre eldre til kommunene. Det baserer seg på en oppfatning om at det stort sett er unødvendig for gamle å komme på sykehus, som ikke har faglig støtte. Å få si det uten motbør, viser enten at mange ikke er så bevisste, eller at de er likegyldige til eldres kår.
LES MER: Tok sitt liv som gamle
