Nyheter

Eldres selvmord
 forbigås i stillhet

De eldste mennene har høyest risiko for selvmord, men nevnes knapt i den nye handlingsplanen for forebygging. – Speiler urovekkende holdninger, mener Ildri Kjølseth.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Nesten 850 nordmenn over 65 år tok sitt eget liv i tiåret 1999-2008, skrev Vårt Land i 2010.

Fire år senere kom Helsedirektoratet med sin nye handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading. Der slås det fast at eldre menn har høyest risiko av alle aldersgrupper.

Likevel avspises de eldre med fire linjer om støtte til eldresentre. Det skriver tidligere overlege ved Ullevål Sykehus geriatriske avdeling, Ildri Kjølseth, i en kronikk i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening.

LES MER: Se døden i øynene

Aksept

– Jeg tror man i ­større grad aksepterer og forstår at ­eldre tar sitt liv. Jeg antar det er derfor man satser mye mindre på forebygging, sier Kjølseth til Vårt Land.

– Oppmerksomheten har ikke økt, tross høye tall. Jeg synes det går i gal retning, sier forskeren, som har skrevet doktoravhandling om hvorfor eldre tar 
selvmord.

I avhandlingen fant Kjølseth at de gamle valgte å ta livet sitt i en fase hvor de så at de snart kom til å slite med å ta vare på seg selv.

– De var redde for å miste selvbestemmelse, bli umyndiggjort. Mange med god grunn. Dette er mennesker som har mestret livet. Da blir det vanskelig om hjelperne tar helt over, og om de opplever at hjelpen svikter. Det som skremmer meg, er at du blir trøtt av å høre alle historiene om uverdige forhold i media. Vi reagerer ikke så sterkt lenger, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Speiler verdier

I kronikken siterer Kjølseth den svenske historikeren Birgitta Odén: «Selvmord er et følsomt mål på samfunnets moral».

– Vi aksepterer at eldre har det på en annen måte enn andre grupper. Så er spørsmålet om vi ønsker å gjøre noe med det. Du ser det i prioriteringene i kommunestyrer, du ser det i historiene i media. Bak dette ligger det holdninger. Som eldre blir du stort sett relatert til kostnader. De eldre blir redde for å være en byrde, for å miste verdi når de blir avhengige av hjelp, sier hun.

Kjølseth spør seg om vi ser noen verdi i den siste livsfasen, og viser til en amerikansk undersøkelse som slår fast at helsepersonell er mindre aktive i utredning og behandling av eldre suicidale pasienter enn av yngre.

«(D)et er liten grunn til å tro at forholdene er annerledes i ­Norge», skriver hun.

LES MER: Hva er galt med selvmord?

Aktiv dødshjelp

Nylig tok et fransk ektepar selvmord. I brevet de etterlot seg, skrev 86-åringene at de hadde en større frykt for «avhengighet» enn for døden, ifølge Kjølseth.

Hendelsen utløste verken debatt om eldreomsorg, eller om samfunnets verdisett, men om aktiv dødshjelp, ifølge henne.

LES MER: Døende får ikke god nok omsorg

– Det er kjempefarlig. Det kan føre til at samfunnet ikke prioriterer ressurser til eldre. Nå er én av fire yngre leger for aktiv dødshjelp, en stor endring sammenlignet med tidigere. Det har nok også en del med våre krav til selvstendighet og selvbestemmelse å gjøre, sier forskeren. Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, mener selvmord er et ekstremt eksempel som likefullt sier noe om mer allmenne trender.

– Bak selvmordsforsøkene, ligger det mange flere som sliter og som gjør seg tanker.

Han mener Kjølseths utspill er relevant for diskusjonen om aktiv dødshjelp.

– Eldres vilje til å leve videre er veldig påvirkelig av samfunnets holdninger til alderdom generelt: Du skal være en som yter og kan arbeide.

LES MER: Tar de siste samtalene på Facebook

Til bry

Argumentene for dødshjelp handler gjerne om retten til å foreta en selvstendig beslutning, mener professoren.

– Men da lukker man øyne for alle tingene som påvirker beslutningen: Utrygghet for hva slags tilbud de vil få, angsten for å være til bry og til byrde, angsten for ikke å være produktiv. Dermed vil retten til å dø fort kunne utvikle seg til at det føles som et slags krav å si takk for seg og ikke være samfunnet til byrde, sier han.

LES MER: Det var dagen lillebror bestemte seg for å stoppe på 22 år

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter