– Hvis majoritetsfeminister skal tale minoritetsfeministenes sak, må de gå gjennom dem, og ikke bare snakke over dem, sier den muslimske samfunnsdebattanten og medisinstudenten Warsan Ismail.
24-åringen bak bloggen «Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg» setter et stort spørsmålstegn ved leder av Frps kvinneutvalg, Sylvi Listhaug, sitt ønske om at norske feminister skal ta paroler mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse inn i 8. mars-toget.
Paternalistisk
«I Norge har aldri kvinneaktivister vært redde for å brøle mot kirken og kristelige miljøer. Hvorfor brøler man ikke med samme styrke mot moskeer og muslimske miljøer?», skrev Listhaug i en kronikk i torsdagens VG.
For Ismail er dette feil ende å begynne i:
– Å komme som hvit, etablert feminist og statsråd, og si at norske kvinneaktivister bør være mer opptatt av problemstillinger innen det muslimske miljøet, blir paternalistisk, sier Ismail om Listhaugs oppfordring.
Ikke døve
Hun mener det er viktigere at norske feminister jobber for å gjøre minoritetskvinner delaktige i 8.mars-markeringen, enn at de skal lage paroler om temaer de tror de er opptatt av.
Det hjelper ikke at tilgangen til 8. mars-komiteens arbeid formelt sett er åpent for alle, når minoritetskvinnene selv ikke er klar over betydningen av 8. mars, eller hvilke kanaler de skal jobbe mot, sier Ismail.
– Muslimske feminister er ikke døve og mangler heller ikke stemmebånd. De kan jo være med, men da må man gjøre en innsats for å få dem med, sier Ismail.
Den jobben starter med å få minoritetskvinner med i lokale kvinnesaksforeninger, og å rekruttere dem inn i tidsskrift som Fett og feministiske nettidskrift som Maddam og Under Arbeid, mener hun. Begynner vi der, tror hun paroler som det Listhaug etterlyser etter hvert vil komme av seg selv.
Også Minotenk-leder og muslim Linda Alzaghari stusser ved at Frp-statsråder som Sylvi Listhaug og Solveig Horne plutselig ble så interessert i islamsk feminisme.
Overraskende interesse
– Når ble Frp så interessert i det? I Minotenk har vi jobbet veldig mye med islamsk feminisme og kvinnekamp blant minoritetskvinner. Det har overhodet ikke vært noen interesse fra Frp, sier Alzaghari til NTB.
Hun viser til at alle andre partier, bortsett fra Frp, på en eller annen måte har tatt kontakt, vist støtte eller interesse. Men understreker at hvis partiet har bestemt seg for å satse på dette, ønsker hun det velkommen.
Strukturer, ikke islam
For Ismail er storsamfunnets forståelse av minoritetsfeminisme et større savn, enn fraværet av muslimske feminister:
– Utfordringene minoriteter møter i dag, er ikke først og fremst i moskeene, men ute i samfunnet. Det er strukturene som hindrer dem i å få arbeid og ta seg utdanning som er det største problemet for minoritetskvinner i dag, sier Warsan Ismail.