Nyheter

– Mirakler er ikke et hinder

Forlegger Håkon Harket vil ikke si sikkert om han ville blitt forlagsmann for Paulus.

Journalist Charlotte Rørth har skrevet bok om sitt fysiske møte med Jesus. Her påstår hun på ramme alvor at hun har møtt ­Jesus. Ikke bare åndelig; hun har sett ham og hørt ham snakke. Forlegger Håkon Harket kjenner kun Rørths bok Jeg mødte Jesus fra avisomtale og vil ikke si om Press Forlag vil kunne utgi boken.

– Hva om en mann kom til deg og fortalte at han på vei til Damaskus hadde blitt slått i bakken av et sterkt lys, og snakket til av en myndig stemme som sa «Jeg er Jesus, som du forfølger.» Ville du blitt hans forlegger?

– Ja, hvis jeg visste det var Paulus, men det vet man sjelden før det er for sent. Ellers kan jeg ikke svare hypotetisk på det. Alle slike prosesser handler om at du treffer forfatteren, leser manuset, sjekker om det er vesentlig i innhold, kommersielt forsvarlig og litterært holdbart. Når du er kommet så langt, er det mer enn én som bør mene det.

LES MER: Skrev bestselger om sitt fysiske møte med Jesus

Rørhts bok er kontroversiell, og hun er blitt skjelt ut både i åpen debatt og i kommentarfelt. Dette ville Harket ikke legge vekt på. At den ser ut til å vekke stor interesse, er bare ett kriterium for utgivelse.

– Jeg er nødt til å lese boken for å se om det er noe for oss.

Mirakel-beretninger

– Hvilke redaksjonelle vurderinger vil ligge til grunn for å gi ut eller ikke gi ut en slik «mirakel»-beretning?

– Verdenslitteraturen er full av beretninger om mirakler. Det er ikke et problem i seg selv. At det ikke er en roman, men utgir seg for å være sannferdig, gir det en ekstra dimensjon. Dersom teksten balanserer litterært og det den utsier berører mange mennesker, er det ikke noe i veien for å utgi det.

– Hvilke sjanser har en sjarlatan i møte med et norsk forlag?

– Mener du i forhold til å lyve, så er kriteriene for sant og usant ikke det samme som for godt og dårlig. Hva er bløff? Kierkegaard sier at subjektiviteten er sannheten. Om en person har hatt et syn, er det umulig å fastslå om det er løgn eller ikke. Da vil det være avgjørende om det er håndtert riktig sjangermessig. Kierkegaard igjen: En utroper av inderlighet, er et severdig dyr.

– Er du nysgjerrig på boken?

– Jeg løper ikke og kjøper den.

– Har du som forlegger utgitt noe du har måttet trekke tilbake og i tilfelle hvorfor?

– Det er ikke det man snakker høyest om, men svaret er: Ikke på grunn av innhold.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Avsløre bløffmakere

For Forleggerforeningen er det vanskelig å gi et generelt svar på hvordan et forlag kan sikre seg mot bløffmakere.

– De enkelte forlag har sikkert ulike kvalitetssikringsprosesser i arbeidet med sakprosa. Så spørsmålet må nok reises til det enkelte forlag, sier direktør Kristenn Einarsson.

Særlig etter debatten rundt Marit Christensens bok om Wenche Behring Breivik, har Forleggerforeningen hatt en grundig behandling av spørsmålet om behovet for en vær-varsom-plakat for forlag.

LES OGSÅ: Nær Jesus-opplevelser

Verdidokument

– Konklusjonen er at vi har utarbeidet et verdidokument. Vi mener at konkrete kjøreregler vil hemme samfunnsoppdraget, sier Einarsson.

Verdidokumentet har tittelen «Ytringsfrihet, ansvar og etikk» og tar utgangspunkt i at forlagene er garantist for ytrings-, informasjons- og trykkefrihet.

– I dette ligger viljen til å utfordre fastlåste forestillinger, sikre samfunnets hukommelse, og gi rom for ny kunnskap, kritisk opposisjon og kunstnerisk nyskaping, heter det.

Om ansvaret sier dokumentet at forlagene «går god for spredning av de meninger og den virkelighetsbeskrivelse som utgivelsen forfekter.»

Om etikk heter det at verkets art «vil være bestemmende for hvilke krav utgivelsen som offentlig ytring vil sette til grundighet, varsomhet og forlagets mot.»

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Mer fra: Nyheter