Advarer mot ord som «tukt» og «dasking»

– «Tukt» er grusomhet i en litt penere innpakning, sier psykologspesialist Per Isdal.

Han var med og startet Stiftelsen Alternativ til Vold i 1987, som tilbyr behandling for å hindre vold i nære relasjoner. I 2011 fikk han Den store psykologprisen for dette arbeidet.

– Vold er vold, men vi bruker språket vårt til å formilde det vi gjør. Det er lettere å ha dasket et barn enn å ha slått det. Men hvis du hadde sett handlingen på film, ville du kalt det et slag, sier han.

Konstruert ord.

Lørdag omtalte Vårt Land hvordan den nystartede Kilden Menighet Jæren oppfordret til fysisk tukt av barn og kalte det «bibelsk». Samme dag strøk menigheten den omstridte passasjen fra sine nettsider.

– Jeg tror Kilden Menighet setter ord på en mening som er vanlig blant folk. Så er de så unge og ureflekterte at de sier hva de faktisk mener på nettsidene sine. Nå har de strøket det, men det betyr ikke at de har sluttet å mene det, sier Isdal.

Han tror menigheten brukte ordet «tukt» for å slippe å forholde seg til virkeligheten.

– Det er et ord som er laget for å tillate en handling, og som brukes for å slippe ordet «vold». Selv ikke Kilden Menighet kan stå for at de anbefaler foreldre å bruke vold, sier psykologen, som er leder for Stavanger-kontoret til Alternativ til Vold.

– Finnes det belegg for å si at vold mot barn er vanligere i kristne miljøer?

– Det har vi ikke grunnlag for å si i Norge. Men internasjonalt finnes det grunnlag for å si at jo mer konservativt og fundamentalistisk et kristent miljø er, jo større fare er det for vold og overskridelser. Vi bør derfor følge nøye med på de konservative og patriarkalske variantene av kristne menigheter her i landet, sier Isdal.

Arvesynden.

Han er ikke overrasket over at Kilden Menighet Jæren er en kristen menighet som henter mye av ideologien sin fra USA, et land der det i 1998 ble meldt om at 94 prosent bruker fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen. Slik kan også ideer om barneoppdragelse snike seg med på det ideologiske lasset.

Men Isdal mener også at norsk kristendom har en lang historie når det gjelder fysiske avstraffelse av barn.

– Tidligere trodde man at barnet bar arvesynden, og at barnet derfor måtte tuktes. Hvis det ikke skjedde, kunne barnet bli en satan. Det er ikke mer enn 50 år siden mange så på det som foreldrenes plikt å påføre barn smerte som en forsmak på helvete, slik at de skulle se hva det ville føre til å ikke være gode, kristne mennesker, sier Isdal.