– Regjeringen i Romania er ikke villig til å gjøre en innsats, de bruker bare småpenger av tildelte midler fra EU og andre land til rombefolkningen. I virkeligheten skjer det ingenting, sier Ciprian Necula, menneskerettighetsaktivist, journalist og politisk analytiker, som leder organisasjonen KCMC, en av de store organisasjonene i Romania som jobber med rettigheter for rom.
– Det har vært arrangert så mange konferanser og seminarer om situasjonen for rom i Romania. Ingen gidder lenger å ta konferansene på alvor, sier han i et intervju med NTB.
LES OGSÅ: Sp vil sikre blåblått tiggeforbud
Forbud opphevet
– Jeg er ikke for tigging som bare opprettholder problemene. Men et forbud mot tigging er heller ingen løsning. I Romania var tigging forbudt inntil for ett år siden, da myndighetene opphevet det. Forbudet hadde ingen effekt, ingen var blitt arrestert, og tiggerne satt der som før, forteller han.
– For å fjerne arbeidsledigheten, stigmatiseringen og mangelen på utdanning blant rom må det langsiktige investeringer til, og de må følges opp nøye. I mellomtiden vil tiggerne komme til Norge, uansett forbud, tror Mihaela Zatraenu, som er lærer og har hatt en viktig rolle med å innføre rom-språk og historie ved statlige skoler. I dag er hun leder av organisasjonen og kultursenteret Romano Kher.
LES OGSÅ: Europarådets MR-sjef ber Norge droppe tiggeforbud
Overrasket over viraken
Hun er overrasket over hvor stor oppmerksomhet romtiggerne har fått i Norge.
– Jeg ser ikke noen problemer i Norge, det er ingen invasjon av romtiggere, antallet er lite. Det virker bare som om det er et problem for den norsk regjeringen, ikke for folk flest, sier hun.
LES OGSÅ: Fransk borgermester nektet gravplass til rom-jente
Her og nå-problemer
Begge mener at utdanning og jobb er veien ut av fattigdommen, men peker på diskriminering og inngrodde fordommer fra myndigheter og samfunnet som en stor utfordring for rom.
– Lytt til menneskene som kommer til Norge, hør hva slags behov de har her og nå. Det er en grunn til at de kommer for å tigge. Løsningen ligger i Romania, men det er langt fram, og i mellomtiden trenger disse menneskene penger, er budskapet fra de to.
De tror ikke at et tiggerforbud i Norge vil endre noe.
– Tiggere vil komme uansett forbud, men da blir de altså kriminelle. Det kan gjøre noe med dem, kanskje føre flere over i virkelig kriminalitet.
Hovedansvar i Romania
Helsingforskomiteens leder Bjørn Engesland var vert for seminaret «Behov for ny norsk rompolitikk» i Oslo denne uka. Han sier det uten tvil er myndighetene i Romania som har hovedansvaret for å løse fattigdomsutfordringene i landet.
– Men det gjøres altfor lite. De rumenske myndighetene sliter med få ressurser, det er liten planmessighet i arbeidet, og det er dessuten kjent at det er stor korrupsjon i landet, sier Engesland.
Han mener det er et riktig signal fra Norge at vi i år skal bruke ytterligere 20 millioner euro av EØS-midlene på å bekjempe fattigdom, spesielt blant rom, i Romania.
Men Engesland mener at et forbud mot tigging er vanskelig å akseptere.
– I vårt privilegerte land velger man å møte et rop om hjelp med forbud. Det å få folk ut av fattigdom tar tid, understreker han.