Nyheter

En annen 
karikaturstrid

Vi lever i en verden av religioner og trosretninger, men islam er noe helt for seg selv.

I 1990 fikk tegnefilmserien The Simpsons en ny figur. Apu Nahasapeemapetilon er fra India og driver Springfields døgnåpne kiosk, der han jobber skift på opp til 96 timer. Apu falt ikke bare i god jord hos indiske innvandrere til USA. «Enda en butikk-inder med birdy num num-aksent» var omkvedet. Det hjalp heller ikke at hinduismen fikk gjennomgå. Slik lyder en bordbønn a la Apu: «Good rice, good curry, good Gandhi, let's hurry!»

Amerikanske konvertitter til hinduisme var mer positive til Apu. De hadde skjønt noe mange innvandrere hadde misset: At når du blir parodiert på TV, er du en del av det amerikanske samfunnet.

LES OGSÅ: «Terrorister som dreper i Guds navn bedriver verst blasfemi»

I Simpsons får alle gjennomgå. Den jødiske komikeren Krusty er en pengegrisk pornogris. Presten Lovejoy resignerte da han oppdaget at Bibelen ikke gir ham lov til å gå på do, og etter å ha måttet gi råd til dydsmonsteret Ned Flanders, som er redd han begjærer sin egen kone. Her passer Apu, som gjerne selger mat utgått på dato, godt inn. For i Springfield møtes nesten all mennesketyper i sin akk-så-menneskelighet. Merk: Nesten alle.

Den første episoden som virkelig omtaler islam kom først i 2008. Når en muslimsk familie blir mistenkt for terrorisme forandres rampegutten Bart til en holdningskampanje på to ben. Det er feil å kalle muslimene vi møter for glansbilder, for de er ikke en gang prektige nok til å bli komiske slik Ned Flanders er. Episoden er, selv til nyere Simpsons-episoder å være, usedvanlig umorsom.

LES OGSÅ: «Dette bør vi lære av karikaturstriden»

For meg er dette et passende bilde på dagens mediesituasjon. Vi lever i en verden av religioner og trosretninger, men islam er noe helt for seg selv, noe vi skal vise ærefrykt for. Mer frykt enn ære, om sant skal sies. Det er et problem for humoren og for samfunnsdebatten. Men mest av alt er det et problem for innvandrede muslimer, som sårt trenger å få bli en del av vår opphopning av «akk-så-menneskelig», av vårt Springfield. De hadde virkelig trengt en Apu. Spørsmålet er om dagens klima lar dem få en.

Didrik Søderlind er redaktør av Humanist og rådgiver
i Human-Etisk Forbund

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter