– Vi må prøve å opprettholde menigheten, men muligheten begynner jo å bli liten, sier Knut Haug (85).
[ HØR OG SE FORSANGEREN SYNGE HER ]
– Tror du menigheten her finnes om 20 år?
– Nei, jeg tror ikke det.
Gjennomsnittsalderen i Nore menighet i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) er 72 år. Det yngste av de 16 menighetsmedlemmene er 65 år.
LES MER: Her står en trofast tjener
Pontoppidan
Bak alteret i Fredheim kirke, der menigheten holder til, er en liten dør. Den leder til et gult skolekjøkken, og videre til klasserom i det som var en stor barneskole fram til 1994. Skolen var menighetens viktigste rekrutteringsarena.
Haug satt selv i skoleledelsen. Sist gang det satt noen på skolepultene, pugget skoleelevene Pontoppidan. Det vil si at de skulle pugge hva teologen Erik Pontoppidan (1698-1764) mente at Martin Luther mente med læresetningene i Martin Luthers lille katekisme.
LES MER: Kristen privatskole isolerte mobbere
Pontoppidans lærebok Sandhed til Gudfryktighed skulle gjennom spørsmål og svar lære barna grunnlaget for den kristne troen. Et av de første spørsmålene i Pontoppidans lærebok var dette: «Tror du ikke det er en Gud?»
Og svaret var: «Jo, for verden kan umulig ha skapt seg selv, men må ha en årsak, eldre og høyere enn alle ting, hvilket evige vesen kaldes Gud.»
LES MER: DELK snur – tar i bruk ny bibeloversettelse
– For tungt
I Danmark var boken pensum for alle fram til 1794. I Norge ble den av flere kristne friskoler brukt inntil for om lag 20 år siden.
– Det er ikke noe galt med Pontoppidan. Han skulle vært lest av så mange som mulig. Lest, ikke pugget. Den boka skapte mye ufred i skole, hus og hjem, sier Knut Haug.
Puggingen av Pontoppidans 759 spørsmål og svar ble en verkebyll for mange. Noen førte et ironisk, ekstra ledd til i trosbekjennelsen: «Pint under Erik Pontoppidan».
– Skolen ble for tung. Derfor hadde ikke mine unger noe godt å si om skolen til sine unger. Jeg tror det er det som gjorde at vi ikke så barnebarn tilbake i menigheten, sier Knut Haug.
Det var mange i skoleledelsen som ønsket at barna skulle fortsette å pugge Pontoppidan, men ikke Haug.
– Jeg sa det til flere: lemp litt på krava, så kanskje vi kan beholde noen, før vi mister alt, sier Haug.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Sluttet å pugge
– Å pugge Pontoppidan var noe hele den norske skolen gjorde fram til begynnelsen av 1900-tallet, sier Ulf Asp, som er prest og misjonssekretær i DELK.
– Så ble det endringer og enklere utgaver av boken før det ebbet helt ut. Vi gjorde Pontoppidan til en viktig del av vår tradisjon.
Skolene innså at det var en for stor faktamengde for elevene å skulle pugge, og det førte til at DELK-skolene sluttet å pugge Pontoppidan tidlig på 90-tallet.
– Var dette tegn på en større omveltning i DELK?
– Ja, DELK var nok mer innestengt før, og mer skeptisk til det som var utenfor. Da skolene sluttet å pugge læresetningene, var det flere som brøt ut og dannet egne grupperinger, sier Ulf Asp.
