– Religion er satt på dagsorden på en ny måte. Ungdommer har behov for å definere hvem de er, sier Tor Erling Fagermoen, generalsekretær i Laget og legger til:
– Man har muslimer i klassen som står for noe, og da kommer spørsmålet: «Hva står du for?»
LES OGSÅ: Se til Tanzania!
Tredobling
Siden midten av 80-tallet er ungdom i alderen 15 – 20 år, som kaller seg «personlig kristne», tredoblet – fra 9 prosent i 1985 til 30 prosent i 2013. Det viser tall fra rapporten «Slik er ungdommen» som ble utarbeidet i 2013 - 2014 av Ipsos MMI – Norsk Monitor, på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Fagermoen mener han ser den samme tendensen blant ungdommer han møter.
– Det virker som det er en større åpenhet for å definere seg innenfor et religiøst system. I Laget ser vi også en nettovekst – det er flere skolelag som startes opp, enn de som legges ned, sier Fagermoen.
LES OGSÅ: Tror ikke på oppstandelsen
– Andre assosiasjoner
Samtidig tror han svarene også gjenspeiler hvordan man oppfatter begrepet «personlig kristen». Han mener ungdom i dag har mindre negative assosiasjoner knyttet til uttrykket.
– Hva tror du ungdommer som kaller seg «personlig kristne» legger i begrepet?
– Det blir litt gjetting. Men i 1985 handlet det kanskje mer om å være en aktivt, deltagende kristen – at man gikk på gudstjenester og ba sammen med andre. Jeg tipper at de som har svart i 2013 ikke legger det samme i begrepet, sier Fagermoen og fortsetter:
– I dag tror jeg det handler om å gi sin tilslutning: «Dette tror jeg på og kan identifisere meg med.» Selv om det ikke nødvendigvis har fått praktiske utslag i livet ennå.
Tre grunner
Erling Birkedal, prosjektleder ved MF, har tidligere forsket på ungdom og tro. Han mener det er særlig tre årsaker til økningen «personlig kristne» tenåringer.
– Religion er blitt mer aktualisert i den offentlige debatten de siste årene og samfunnet er mer flerreligiøst. Jeg tror det er mer legitimt å plassere seg i en religiøs tradisjon, og skal man velge religion vil kanskje flere si: «Jeg er kristen, for det er den tradisjonen jeg er oppvokst i», sier Birkedal.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Trosopplæring
Han tror også folk har andre assosiasjoner til det å være kristen i dag enn for tretti år siden.
– Den gang forbant man gjerne det å være kristen med en onkel, tante eller bestefar som praktiserte en mer streng kristendom ved at man gikk ofte i kirken, bad og leste mye i bibelen. Dermed hadde unge kanskje behov for å markere enn viss distanse. I dag tror jeg ikke så mange unge har samme erfaring med en slik kristendom.
Den siste årsaken Birkedal trekker frem er trosopplæringsreformen, som ble innført i Den norske kirke fra 2004.
– Kirken driver mer bevisst opplæring i kristen tro og har fått flere møteplasser for barn og unge. Det er også vanligere fra kirkens side og si at hvis du er døpt, så er du kristen. En generasjon tilbake var det mer utbredt at det å være personlig kristen betydde noe mer enn å være døpt, man måtte også ha en bestemt adferd, sier Birkedal.
LES OGSÅ: Den muslimske Maria
Ikke sekularisering
Undersøkelsen fra Ipsos MMI er gjort annethvert år siden 1985. Jan-Paul Brekke forskningssjef ved Ipsos MMI har utarbeidet rapporten. Han forklarer at undersøkelsen er lik fra år til år, slik at tallene blir sammenlignbare. Derfor brukes også begrepet «personlig kristen» selv om folk tolker det forskjellig.
– Hva har overrakset deg mest når dere spør ungdom om tro?
– At det ser ut til å være en økning blant dem som kaller seg personlig kristne. Det er lett å tenke at samfunnet har blitt mer sekularisert, men hos den yngste aldersgruppen har vi sett en motsatt tendens de siste årene, sier Brekke.