Han leder landets største menighet

I morgen er det 90 år ­siden den første radioguds­tjenesten gikk på lufta. NRKs ­historieskriver, 
Hans Fredrik Dahl, er ikke overbevist om det blir noen ny ­feiring om ti år.

– Alle forstår at kirkens hevdvunne rettigheter vil bli utvannet og sikkert forsvinne. Dette går fort. Så, nei, jeg er ikke sikker på hvor lenge radiogudstjenesten, Norges eldste radioprogram, vil overleve. Kanskje blir det ingen 100-­årsmarkering, sier Dahl til Vårt Land.

LES OGSÅ: I denne kirken må du ha billett på julaften

Den første tråden

28. desember 1924 ble en tråd strukket fra Vår Frelsers kirke – i dag kjent som Oslo domkirke – til Telegrafverkets bygning i Oslo sentrum. Domprost James Maronis stemme, salme­sangen og orgelbruset ble kringkastet til de ikke altfor mange krystallapparatene som for 90 år siden fantes i norske hjem.

Men denne første overføringen av en høymesse ble starten på den lengstvarende tradisjonen i norsk kringkasting. I årenes løp er 
det sendt 5.500 radiogudstjenester.

Søndag klokka 11.03 er det ­mellom 300.000 og 400.000 mennesker som har på radiogudstjenesten på NRKs hovedkanal, P1.

Til sammenligning er det en gjennomsnittlig søndag om lag 90.000 nordmenn som går til gudstjeneste i Den norske kirke. Anslagsvis 50.000 går til gudstjeneste i Den katolske kirke og frikirker.

– Antallet ukentlige lyttere er imponerende høyt. Det sier noe om kirkens og gudstjenestens rolle i det norske samfunnet, sier generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd.

– Jeg er glad for at NRK fortsetter­ å prioritere dette, tilføyer han.

LES OGSÅ: Anmelder prekenene

En skjult menighet

NRKs Ove Gundersen gleder seg over høye og stabile lyttertall.

– Det er tydeligvis en stor, skjult menighet der ute: De som ikke kommer seg til kirken, men er ­interesserte og får med seg et gudsord. Vi vet også at mange synger­ med på salmene i radiogudstjenesten, forteller Ove Gundersen, prosjektleder i NRKs livssynsredaksjon.

I morgen leder han programmet som går på P1 kl. 11.03. I stedet for gudstjeneste blir det historiske ­tilbakeblikk, høydepunkter fra 90 års radiohistorie - og innspill om hva radiogudstjenesten har ­betydd og betyr i dag. Der forteller kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at NRK ikke har planer om å slutte verken med å sende andakter eller gudstjenester.

– Oppsiktsvekkende mange

­– Vi­ vet at gudstjenestene vi overfører er viktige for mange mennesker. Lyttertallene er oppsiktsvekkende høye. Det er et faktum at NRK er Norges største kirkerom. Gjennom alle disse årene har det å formidle kristne programmer vært en del av vårt oppdrag. Det oppdraget har vi også i dag, fastslår kringkastingssjefen om programmet.

Samtidig påpeker Eriksen behovet for å vise bredden i det norske folks livssyn i Norge anno 2014, vise de ulike religioner og andre livssyn.

LES OGSÅ: Chaudry: La barna gå i kirken

– Ingen sur plikt

Ove Gundersen­ er glad for «god oppbacking fra NRK-ledelsen»:

– Det er ingen sur plikt for NRK å sende gudstjenester. Vi gjør dette fordi det er et behov i befolkningen.­ En stor lytter-
gruppe ønsker radiogudstjenestene. Per i dag er det ingen i NRK som ­diskuterer om disse ikke 
lenger skal sendes, sier Gundersen.

Forkynnende programmer har vært en selvfølge helt siden den spede begynnelsen i norsk radiohistorie. Prøvesendinger i dette første massemediet startet i 1923. Allerede året etter kom ideen om å direktesende en gudstjeneste. Den siste søndagen i 1924 skjedde dette altså for første gang, i regi av det nyetablerte, private Kringkastingsselskapet.

I 1933 overtok det statlige­ Norsk rikskringkasting all kringkastingsvirksomhet i Norge, og da var det udiskutabelt om radiogudstjenestene­ søndag klokka­ 11 fortsatt skulle være fast post på programskjemaet. Siden har det vært sånn.

– Lite kontroversielt

– Hvor kontroversielt har dette vært?

– Lite. At NRK skulle tilby 
forkynnende programmer som ­andakter og gudstjenester har i alle år vært sett på som en selvfølgelig del av NRKs oppdrag. Helt fra begynnelsen for 90 år siden ble kirken betraktet som en legitim programleverandør, svarer Hans Fredrik Dahl, pensjonert historie- og medieprofessor. Han arbeidet i mange år med NRKs historie.

– Radiogudstjenesten har stått i en helt egen stilling og er blitt 
en institusjon. Her har det ikke vært tale om kritisk journalistikk og nærgående spørsmål, men overføring av hva som foregår i norske menigheter.

I utgangspunktet var dette en sak mellom «statskirken» og kringkastingen.

– Men allerede på 1930-tallet ble det reist spørsmål om radiogudstjenestene skulle forbeholdes Den norske kirke. Og allerede før 2. verdenskrig ble det besluttet at også den frikirkelige røst måtte høres i radiogudstjenesten, ­forteller Dahl.

Usikkert liv

Han tror radiogudstjenesten «får leve i fred en stund», men er usikker på hvor lenge den 90-årige tradisjonen vil bli videreført.

– Norge blir mer og mer et ­sekulært samfunn, med mange trossamfunn og mange uten tro. De fleste er enige om at sekulariseringen nå går fort. Det er heller ikke lenger slik at vi har en offisiell statsreligion i Norge. Også Grunnloven er endret på dette punktet. Dermed er det naturlig at de religiøse­ programmene i NRK framover også bedre speiler­ det mangfoldet av trosretninger som nå finnes i befolkningen, mener Dahl.

LES OGSÅ: Arrangerer julegudstjeneste 23. desember for skilte foreldre

Ikke flest unge

– Vet dere hvem det er som hører på radiogudstjenesten, Ove Gundersen?

– Det er ikke flest av de aller yngste lytterne. Men vi prøver hele tiden å forynge gudstjenesten,­ blant annet med variasjon i ­musikken. Vi har vært innom de aller fleste musikksjangerne, bortsett fra tungrock og hip-hop. Vi har hatt danseband-musikk, soul, storband, brassband og mye ­gospel. Det meste handler likevel om de klassiske salmene. Salmene er knyttet til tradisjoner som ­ligger dypere i oss en vi kanskje selv forstår.

– Hvilke kriterier legger dere vekt på ved utvelgelse av menigheter hvor radiogudstjenesten skal overføres fra?

– Vi vil ha god geografisk spredning, fra hele bredden av kirker: Alt fra mindre landsens kirker til domkirker og store menigheter. Både Den norske kirke og frikirkene skal være representert. Vi tilstreber også en like høy andel av kvinner som menn blant forkynnerne, svarer Gundersen.

Følg oss på Facebook og Twitter!