Krangler om meningsmåling

Tidligere denne uken publiserte NRK Østlandssendingen en sak med tittelen «Unge sier nei til gudstjenester i skolen». Artikkelen tok utgangspunkt i en meningsmåling Norstat hadde gjort for Human-Etisk Forbund (HEF).

På spørsmålet: «Synes du deltagelse på gudstjeneste hører hjemme som en naturlig del av opplæringen i grunnskolen?» svarte 64 prosent av dem under 30 år «nei».

LES KOMMENTAREN: Humanetikernes lurespørsmål

– Angriper kristendommen

Anders Tyvand, stortingsrepresentant for KrF, mener HEF «bevisst sprer feilinformasjon» i måten de fronter svarene i meningsmålingen.

– De har stilt et spørsmål som gir svar på noe helt annet enn det de gir inntykk av når de kommuni­serer denne nyheten ut, sier ­Tyvand.

Han er ikke overrasket over at mange er enige om at gudstjenester ikke bør være en «naturlig del» av undervisningen i skolen.

– Julen er en av våre viktigste høytider i Norge. At en skole deltar på én gudstjeneste i året i tilknytning til denne høytiden, er noe helt annet enn å ha gudstjenester som en naturlig del av undervisningen, sier han.

KrF-ere mener HEF «gang på gang angriper alt som har med kristendom å gjøre».

– Jeg kan ikke skjønne at det er dette samfunnsoppdraget deres går ut på, og kan ikke forstå annet enn at det svekker troverdigheten deres, sier Tyvand.

LES OGSÅ: Brett opp ermene, prester!

– Helt uenig

Human-Etisk ­Forbund er uenig i fremstillingen.

– Man kan ikke kalle det å spre feilinformasjon når vi spør folk hva de synes om skolegudstjenester. ­
Vi har spurt om det vi lurer på: Nemlig om de spurte syntes skole­gudstjenester er en naturlig del av opplæring i grunnskolen, sier ­Kristin Mile, generalsekretær i HEF.

Hun på sin side likte ikke måten Vårt Land stilte spørsmål på i en meningsmåling i fjor, da julegudstjenester også her var et tema. Da spurte avisen:

«Utdanningsdirektorat sier ja til gudstjenester i skoletiden så lenge det er full anledning til fritak, så lenge de andre elevene får et fullverdig alternativ og så lenge gudstjenesten ikke fungerer som semesteravslutning. Er du enig eller uenig i direktoratets holdning, eller har du ingen mening om dette?»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kritisk

15 prosent av de spurte under 30 år sa de var «uenig» i direktoratets holdning. 62 prosent var «enig». Altså et helt annet resultat enn på HEF sin måling.

– Jeg reagerte på dette spørsmålet fordi Vårt Land la inn forutsetninger som vi vet at ikke oppfylles mange steder, sier Mile og legger til:

– Vi får mange henvendelser fra foreldre som forteller at det ikke finnes et likeverdig tilbud for dem som ber om fritak, og at det ofte ikke er informasjon om hva alternativet er.

– Hvorfor stilte dere spørsmålet på denne måten uten noen forutsetninger?

– Fordi det var dette vi lurte på. Måten Vårt Land spurte på i fjor syntes jeg ble veldig feil, når vi vet at dette ikke er realiteten. Da kan man spørre: Hva svarte folk på da? Var det en drømmesituasjon eller dagens situasjon, spør Mile.

LES OGSÅ: Varsler kamp om julegudstjenester i barnehagene

Professor: Begge spør ledende

Ottar Hellevik, ­professor emeritus, har lest igjennom resultatene­ fra både Human-Etisk Forbund (HEF) og Vårt Land (VL) sine undersøkelser av skolegudstjenester.

– Begge spørsmålene er ledende, konkluderer han.

Hellevik er professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har forsket på meningsmålinger. Han mener svarene i de to undersøkelsene blir så forskjellige fordi begge har trekk som påvirker svarene i en bestemt retning.

LES OGSÅ: Vil avskaffe skolegudstjenesten

Dette trekker ned:

Noe av det som påvirker svarene ifølge ­Hellevik er dette:

• Hos HEF kan uttrykket 
«en naturlig del av opplæringen» føre til at færre sier ja, enn dersom de hadde spurt om skolebarn 
kan delta i gudstjenester.

• Før spørsmålet om skolegudstjenester spør HEF om folk kjenner­ til definisjonen av en gudstjeneste,­ og leser deretter opp en definisjon. Hellevik mener det er rimelig å anta at følgen av å minne om en slik «sterk» definisjon er at ­andelen ja-svar på neste spørsmål går ned.

• I VL sitt spørsmål blir man minnet om reservasjonsrett og ­andre ordninger som skal bidra til å gjøre deltakelse på gudstjeneste mer akseptabelt. Dette kan nok forsvares, men vil trolig bidra til å øke andelen enige, tror Hellevik.

• Det vises videre til en «skoleautoritet» – Utdanningsdirektoratet­ – som en skal si seg enig eller ­uenig med. En slik henvisning til autoriteter er uheldig, og vil bidra til å øke andelen enig-svar.

• I tillegg har en den såkalte­ ­«ja-siings-effekten», at noen ­respondenter som ikke har noen klar mening heller sier seg enig enn å svare «ingen mening». En slik effekt kan i noen tilfeller være meget sterk.

LES OGSÅ: Rådmann vil kreve påmelding til skolegudstjenester

– Ikke troverdig

– Hvordan bør man spørre for å finne ut hva som faktisk er nordmenns holdning til skolegudstjenester?

– Man bør lage et spørsmål som er mest mulig fritt for utenforliggende elementer som kan påvirke­ hvordan spørsmålet besvares. Det vil si å la respondenten selv, mest mulig fritt, velge hvilken referanseramme som spørsmålet besvares­ innenfor. Og så unngå enig/uenig som svaralternativer, sier Hellevik.

– Kan vi stole på noen av disse undersøkelsene hvis vi ønsker å vite noe om holdninger til skolegudstjeneste?

– Ingen av dem egner seg til å trekke klare slutninger, siden ­svarene også er påvirket av ­andre forhold, sier eksperten på ­meningsmålinger.