Nyheter

– Vi har fått ny statsreligion

Sosialdemokratiet har iført seg religionens kappe og griper nå helt inn kirkerommet, mener katolsk prest og forfatter. – Ukvalifisert synsing, svarer biskop Atle Sommerfeldt.

– Den nye religionen er langt mer intolerant og moralistisk enn Den norske kirke noensinne var. Det er en slags samstemmighet i dag som nesten er uhyggelig, sier Kjell Arild Pollestad til Vårt Land.

I dag trykker Vårt Land et utdrag fra den katolske paterens nye bok Eneboerliv: Dagbok 2011–2014. Gjennom små bilder ønsker han å sette fingeren på en utvikling han ser.

Sekulær religion

Den sosialdemokratiske ideologien har antatt religiøse former, mener Pollestad. Den sekulære statsreligionen har dogmer (trosartikler), høymesser, presteskap og profesjonell sjelesorg.

Men uten metafysikk og mysterier, blir dogmene en eneste stor hyllest til et stort, selvgodt «vi», mener han.

Han mener dessuten at dogmene voktes fanatisk og lovfestes. Mens friheten hylles, leder annerledeshet og feiltrinn til bannlysning.

Statsreligionen griper inn i samvittighetsfriheten, religionsfriheten og rettsfriheten for annerledestroende, skal vi tro Pollestad.

«Det finnes hverken raser, nasjoner eller kjønn i ‘korrekt’ språkbruk lenger, og privatlivets fred bør absolutt være røkfri», skriver han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det nye presteskapet

Er ulykken ute, settes i dag «kriseteam» inn, påpeker Pollestad. Han er sterkt kritisk til at det vektlegges så kraftig på bekostning av det han kaller «menneskelig medlidenhet og trøst». Han skriver at «De lønnede og ‘profesjonelle’ trøsterne er det nye presteskapet.»

– Alt profesjonaliseres og byråkratiseres. Vi mister både det genuint kristelige og det menneskelige, sier han.

Er ikke det en litt enkel analyse? Sykepleiere og kriseteam kalles vel «varme hender» for en grunn?

– De er der i kraft av sin profesjonalitet, ikke i kraft av hjerte og medfølelse, av å være pårørende. Det er utmerket at vi har slike tjenester, men det er interessant at det tillegges større vekt enn det rent menneskelige.

Kirken smittet

Trenger vi ikke en sekulær «statsreligion» i et mangfoldig samfunn? Noe som binder oss sammen?

– Kanskje det, men majoriteten må ikke bli for «kompakt». Det triste er at også kirken blir smittet av den. Paradokset er at kirken er løsrevet fra staten, men er mer preget av statlig ideologi enn noen sinne. Den sosialdemokratiske ideologien later til å bli forpliktende for den norske kirke, for eksempel i noe så grunnleggende som ekteskapet, sier Pollestad.

For til tross for at kirke og stat formelt er skilt, mener Pollestad at kirken preges av den samme «byråkrati-sykdommen» som resten av samfunnet.

– Før styrte legene helsevesenet, lærerne skolen og prestene kirken. Fremmedgjøringen og vantrivselen blant yrkesutøverne har alle disse stedene med byråkratiseringen å gjøre. Presten er ikke lenger hyrde og leder i menigheten, men underordnet det kommunale byråkratiet, med kirkevergen som sjef. Summa summarum tror jeg ikke Den norske kirke tålte avskaffelsen av pipekraven i 1977.

Dårlig begrunnelse

– Oi, det var jo svært, sier Aud V. Tønnessen, professor ved Universitetet i Oslos teologiske fakultet, som sitter midt i forberedelsene til et innlegg i en samtalegruppe mellom katolikker og lutheranere når Vårt Land ringer.

Tønnessen mener denne typen kulturkritikk er gammelt nytt, men at det ikke betyr at den ikke har viktige, gjenkjennelige poenger.

– Problemet med en slik veldig pessimistisk kulturanalyse er at den blir veldig entydig og gir lite rom for motforestillinger og diskusjon. Dermed kan den virke litt fremmedgjørende, fordi mange nok opplever at det fortsatt finnes et handlingsrom til å vise medmenneskelighet som bunner i tro og viser det, for eksempel i form av frivillighet.

Skjønner ikke Pollestad

Professoren synes slik kulturpessimisme ofte er for dårlig begrunnet, men tar forbehold om at hun ikke har lest Pollestads tekst.

– Jeg skjønner heller ikke helt hva Pollestad og de andre som farer med sånt sosialdemokrati-prat mener. Det har liksom blitt et skjellsord for alt de ikke liker, uten at det presiseres nærmere. Jeg er enig i at man skal være på vakt mot at prestens faglige myndighet svekkes, men jeg går regelmessig til gudstjeneste og opplever dyktige prester som ikke bare snur kappen etter vinden, sier Tønnessen.

– Bør konsentrere seg om sin egen kirke

Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, er også svært kritisk til Pollestads utsagn. Han mener Pollestad kan konsentrere seg om sin egen kirke.

– Han har nok av utfordringer å ta av i den katolske kirke. Det er krevende for det tverrkirkelige fellesskapet at han tillater seg å komme med karakteristikker hele tiden, tordner Sommerfeldt.

Biskopen legger diplomatisk til at hans erfaring er at samtalene med ledende personer i Den katolske kirke er konstruktive, men mot Pollestad er han ikke fullt så mildt stemt.
– Frasene han har kommet med i så mange tiår er ukvalifiserte og preget av synsing og utenforskap.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter