Pinsevenn-høvdingen og evangelisten Emanuel Minos døde natt tl lørdag, 89 år gammel.
Minos hadde kreft i en årrekke. Natt til fredag ble han lagt inn på sykehus med lungebetennelse.
Minos har satt dype spor etter seg, ikke bare i Pinsebevegelsen, som han selv tilhørte, men i svært mange ulike kristne miljøer. Minos var ikke minst aktiv som vekkelsespredikant, og han sto sentralt i mange møtekampanjer, ofte i felleskirkelig regi, rundt i Norge.
Emanuel Minos er den eldste frukten av Pinsevennenes misjonsarbeid. I godt over 80 år har han forkynt evangeliet. Han var Pinsebevegelsens grand old man.
LES OGSÅ: Ekteparet Minos har holdt sammen i 60 år
Eksotisk bakgrunn
Emanuel Minos far var gresk og hans mor av egyptisk opprinnelse, født og oppvokst i Kongo. Som liten gutt ble han adoptert av det norske, barnløse misjonærekteparet Tollefsen, og han kom til Norge som et av de første ikke-nordiske adoptivbarna.
– Den første tiden i Norge vakte jeg oppsikt. Folk var ikke vant til mørkhudede på den tiden, fortalte Emanuel Minos da Vårt Land intervjuet ham i anledning 85-årsdagen i 2010.
Rekordtidlig predikantdebut
Minos hadde en rekordtidlig debut som predikant. Allerede seks år gammel sto han frem på en hjemmelagd talerstol og fortalte om sin tro.
– Som fireåring hadde jeg Gud i mitt hjerte, og som seksåring hadde jeg lest hele Bibelen. Da begynte jeg å forkynne. Jeg bare måtte vitne, har han fortalt.
Akademiker
Til forskjell fra mange av sine samtidige predikanter og ledere i Pinsebevegelsen, skaffet Emanuel Minos seg en solid akademisk, teologisk utdannelse. Han studerte både i England og USA, der han tok en teologisk doktorgrad.
LES OGSÅ: Kreftsyke Emanuel Minos ber om forbønn
Gjennom livet studerte han Bibelen, teologisk litteratur og annen litteratur i store mengder, og skrev selv en rekke bøker. Minos var også sentral i arbeidet med bibeloversettelsen Norsk Bibel sammen konservative lutherske teologer som Carl Fredrik Wisløff, og Arthur Berg og pinsehøvdingen Thoralf Gilbrant. Første utgave kom i 1988.
Verdsatt forkynner
Minos ble en skattet forkynner i mange ulike miljøer.
– Jeg er en streng pinsevenn som elsker alt Guds folk, sa predikanten som mente at det «er mer som forener enn som skiller» kristne i ulike leirer.
Hva som var det viktigste for pinsevennen Minos, oppsummerte han slik:
– Frelse, åndsdåp, dåp med neddykkelse, oppreisning, profetiske ord og menighetsliv.
Kriser
Emanuel Minos la ikke skul på at han også hadde hatt åndelige og menneskelige kriser. Både som helt ung, og i moden alder.
– Da jeg var rundt 50 var jeg syk og utslitt. Legen sa jeg aldri ville komme til å tale igjen. Men etter et års pause, hadde jeg fått ny kraft. Det har vært viktig å lytte til kroppens signaler.
Minos karakteriserte seg som litt skeptisk av natur, og som jordnær. Han sa om seg selv at han er konservativ i teologi, men progressiv i menneskesyn.
– Det betyr at jeg lett har assosiert meg med mennesker som lider, sa han og nevnte grupper som romanifolket, tyskerbarna og enslige mødre.
Hjertebarnet
De siste par tiårene var Evangeliesenteret Emanuel Minos hjertebarn. Han mente at denne virksomheten har fornyet kristenheten og ikke minst Pinsebevegelsen.
– I Evangeliesenteret har jeg noen av mine kjæreste venner. Vi har så lett for å glemme vår opprinnelse. Vi var i ferd med å bli en menighet for middelklassen, sa Emanuel Minos for fire år siden om sin egen bevegelse, Pinsebevegelsen.
LES OGSÅ: Emanuel Minos ber om bønnedag for KrF
