Nyheter

Dagens lærebøker stopper ved Auschwitz

– Mange vet ikke hva antisemittisme er, advarer forskere.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– 12,5 prosent av befolkningen hadde i 2011 tydelige negative holdninger til jøder. Da må man kunne kalle det et samfunnsproblem, og det bør fremkomme i læremidlene, sier Vibeke Moe, stipendiat ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo.

Mandag fortalte Vårt Land at nyere skolebøker glemmer gamle minoriteters problemer i dagens samfunn.

LES SAKEN HER: Tatere og jøder henvises til historiens skraphaug

En ny rapport har kartlagt hvordan urfolk og nasjonale, etniske, og religiøse minoriteter blir beskrevet i lærebøker for ungdomsskolen og videregående skole.

Tema knyttet til det flerkulturelle samfunnet behandles på en måte som gjør at elever med minoritetsbakgrunn inkluderes i det norske «viet». Men for såkalte nasjonale minoriteter er det annerledes. Utfordringene jøder, romfolk, romani eller tatere, kvener og skogfinner møter i dagens samfunn, tematiseres i liten grad.

LES MER: Lag nye lærebøker som tar opp jødehat

Ikke bare rasehat

Moe er medforfatter av rapporten Antisemittisme i Norge?, som i 2012 anbefalte at det bør undervises om antisemittisme «som en form for rasisme eller fremmedfrykt», i tilknytning til Midtøsten-konflikten, og «som et fenomen for seg (...) der antijødiske myter og forestillinger studeres spesielt.»

– Det er en generell mangel på innsikt i hva antisemittisme er, fastslår kollega ved HL-senteret, Harald Syse.

I 2009 gjennomgikk Syse alle de nye historiebøkene for ungdomsskolen og videregående som ble tatt i bruk etter Kunnskapsløftet i 2006.

I en artikkel i tidsskriftet Prosa skriver han: «En svakhet ved alle læreverkene er at alt så å si stopper ved Auschwitz. Etterpå er det bare et stort vakuum.»

– Antisemittisme fremstilles først og fremst som nazistisk 
rasehat, sier Syse.

LES MER: – Eksamensoppgave kan fremme jødehat

Gjenkjenner ikke

Kun én av 19 samfunnsfagslærebøker kartlagt i den nye rapporten Beskrivelser av etniske og religiøse minoriteter nevner ordet antisemittisme. Behandlingen er stort sett henvist til historieundervisningen. Verken antisemittisme eller Holocaust er nevnt i læremål for ungdomsskolen og videregående, ifølge Syse. Holocaust vies mye oppmerksomhet i bøkene, antisemittisme lite, også når det gjelder fremstillingen av nazismen.

LES MER: Palestinske skolebøker dropper Israel fra kartet

Gjenkjenner ikke jødehat

Syse trekker fram det konspirasjonsteoretiske som minst like vesentlig for antisemittismen som rasisme.

Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, er inne på noe av det samme:

– Antisemittisme krever ikke jødisk tilstedeværelse. Den var her før vi kom, men vi gjenkjenner den ikke når vi ser den, mener Kohn.

Derfor må fenomenet «tydeligere inn i læreplanen,» synes han.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter