Nyheter

Kampen om vann kan føre til krig

785 millioner mennesker har ikke tilgang til vann. Nå advarer etterretningseksperter. SE KART NEDERST I SAKEN.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Bildet av tyrkiske sivile som kaster vannflasker over den syriske grensen for å hjelpe tørste og desperate krigsflyktninger kan stå som en illustrasjon på et nytt og mer sammensatt globalt trusselbilde:

Borgerkrigen i Syria har drevet millioner på flukt og skapt enorme humanitære lidelser. Blant konsekvensene er økt press på ressursene i flere naboland, blant annet Jordan som allerede før flyktningbølgen fra Syria var et av landene i verden med størst vannmangel.

Flere mennesker

De neste ti­årene vil folkevekst, urbanisering, vannkraftutbygging og vannkrevende jordbruk øke presset på vannet. Parallelt vil en forventet nedgang i vannstrømmen fra Himalaya til livsviktige og allerede sterkt forurensede elver som Ganges, Indus og Yangtze, føre til stor nedgang i kornproduksjonen i Kina, India og Bangladesh.

Dette kan ifølge rapporten The Himalayan Challenge, Water Security in Emerging Asia føre til et globalt underskudd på 2-300 millioner tonn korn i 2040. De to desidert mest folkerike landene i verden, Kina og India, kan gå fra dagens selvforsyning til å bli store importører av matkorn. Resultatet kan bli dramatiske prisøkninger med potensielle opprør, migrasjon og konflikter mellom land.

Klimaendringer

Enkelte forskere hevder at selv den skremmende framveksten av islamistgrupper som Den islamske staten (IS), kan være forsterket av klimaendringer:

– Tørke (fra 2006 til 2010) var ikke alene årsaken til opprøret i Syria, men det fyrte opp under et sydende sinne mot Assads diktatur. Frustrasjonen forverret destabiliseringen av Syria og skapte et rom der IS kunne vokse, hevder de amerikanske forskerne Charles Strosier og Kelly Berkell.

At IS har utnyttet kaoset etter opprøret mot regimet er det liten tvil om. Mer omdiskutert er det å koble klimaendringer direkte til tørke som igjen utløser folkelig sinne over høyere matpriser og andre problemer. Men også amerikansk etterretningstjeneste advarer nå om at klima- og miljøendringer kan trigge økt uro og konflikt.

USA advarer

– Konkurranse om begrensede ressurser som mat, vann eller energi, vil sannsynligvis øke spenningene innen og mellom stater og kan føre til flere lokale eller regionale konflikter, heter det i den ferske sikkerhetsanalysen 2014 National Intelligence Strategy (NIS), om de største truslene mot USAs sikkerhet.

Ifølge NI-direktør James Clapper står verden overfor det mest sammensatte trusselbildet på 50 år. Det handler om et globalt trusselbilde med kamp om territorier, ideologisk hegemoni, økonomisk og politisk makt, men også om miljø- og klimaendringer som kilde til forsterket konflikt:

– Mange regjeringer vil ha problemer med å tilfredsstille selv de grunnleggende behovene til sine innbyggere når de står framfor befolkningsendringer, ressursbegrensninger, effektene av klimaendringer og risikoen for utbrudd av globale infeksjonsutbrudd, heter det i strategirapporten.

Nilen-konflikt

De vannrelaterte problemene og krisene vil primært kunne utspille seg i store deler av Asia, Midtøsten og deler av Afrika.

I Egypt har nervøsiteten for vannmangel steget i takt med Etiopias bygging av den gigantiske Renessansedammen i Blå-Nilen, som skal stå ferdig i 2017. Utbyggingen som primært skal skaffe vannkraft for å gi energi til den raskt voksende etiopiske økonomien, beløper seg til langt over 25 milliarder kroner, inklusive et lån på over seks milliarder fra Kina.

Under den avsatte egyptiske president Muhammed Morsi var det ordkrig og reell frykt for at det kunne bryte ut væpnet konflikt mellom landene. I morgen møtes imidlertid ministre fra Etiopia, Sudan og Egypt i Kairo for samtaler om hvordan landene skal håndtere utbyggingen og fordelingen av de livsviktige vannressursene fra Nilen.

Kornforbud

Vannmangel er mulig å løse uten å tappe ned grunnvannet. Saudi-­Arabia er et eksempel på at selv et land uten elver kan prioritere slik at vannbruken blir bærekraftig, riktig nok med et økonomisk gunstig utgangspunkt for det oljerike ørkenlandet.

På 1970-tallet planla Saudi-Arabia massive avsaltingsanlegg som nå forsyner befolkningen med vann. Avfallsvann blir renset og gjenbruk, lekke rørsystemer blir byttet ut, og den vannkrevende hveteproduksjonen som gjorde Saudi-Arabia til en storeksportør av korn, blir forbudt fra 2016. I stedet vil landet satse på drivhusproduksjon av frukt og grønnsaker.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter