Nyheter

Oljefondet tener på dronedrap

USA brukar dronar for å drepe påståtte terroristleiarar. Slik dronebruk bryt folkeretten, seier FN-rapportør. Oljefondet er storinvestor i droneindustrien

1. september 2014, ei amerikansk drone sveva over eit område i Somalia, dronepiloten sikta seg inn på målet - og fyrte av ein Hellfire-rakett.

Ahmed Abdi Godane, leiaren av terrorrørsla al-Shabab, blir drepen. Han stod på USAs liste over verdas åtte mest ettersøkte terroristar.

– Godanes død er eit symbolsk og operasjonelt tap for al-Shabab, sa Pentagons pressetalsmann, John Kirby.

USAs bruk av væpna dronar bryt folkeretten, seier FNs spesialrapportør Christof Heyns. USA er både aktor, dommar og eksekutør – og droneåtak drep mange sivile. Han ber Norge utfordre vår næraste allierte.

– Verda lyttar til Norges stemme, meiner Heyns. Han rapporterer til FN om utanomrettslege og vilkårlege avrettingar.

Presist våpen

Under Barack Obamas år i Det kvite hus har USA vist aukande vilje til å bruke ubemanna fly. Dronane blir brukte som ein del av ein flystyrke som bombar mål i definerte krigsoperasjonar, som mot Islamsk stat i Syria og i Irak – og i jakta på påståtte terroristleiarar i særleg Somalia, Jemen og Pakistan.

– Vår preferanse er alltid å pågripe, avhøyre og straffeforfølgje, sa Obama i det som blei kjent som den store dronetalen i mai i fjor.

Men, la han til, dronar er eit presist våpen i jakta på terroristar, som må brukast når andre lands styresmakter korkje kan eller vil stoppe terrorisme på eige territorium – og når USA ikkje kan sende inn soldatar på bakken. Difor rustar USA opp droneavdelingane, byggjer basar og rekrutterer fleire pilotar; innan 2017 skal USA ha 1.650.

LES OGSÅ: USA vervar krigspilotar på guterom

Eig droneselskap

Norge er sterkt involvert i industrien som skrur saman dronane som svevar over Somalia, Jemen og Pakistan. Gjennom Oljefondet er Norge storeigar i droneselskap:

• Cobham PLC . Leverer viktig teknologi til dei to viktigaste amerikanske dronane, Predator og Reaper. Særs viktig er Cobhams kommunikasjons- og radarkomponentar. Oljefondet eig aksjar for 667 millionar i Cobham.

• Ultra Electronics Holdings. Selskapet produserer komponentar til styring av dronar, og opplyser at dei har levert kontrollsystem som flyg Predator-dronane. Oljefondet eig aksjar for 505 millionar kroner i Ultra Electronics Holdings.

• Roke Manor Research. Selskapet produserer avansert sensorteknologi som identifiserer mål i rørsle. Oljefondet eig aksjar for 173 millionar kroner i Chemring Group, selskapet som eig Roke Manor Research.

• GE Intelligent Platforms. Selskapet produserer dataprogram som kontrollerer dronane, og som gjer det mogleg å peike ut personar på bakken. Oljefondet eig aksjar for 12 milliardar kroner i morselskapet General Electric.

LES OGSÅ: Amnesty beskylder USA for krigsforbrytelser

Sel aksjane

Changemaker, ungdomsorganisasjonen til Kirkens Nødhjelp, og Fredslaget er sterke motstandarar av investeringane. For ofra i dagens dronekrig er ofte terrormistenkte og blir drepne før dei får forklart seg, påpeikar organisasjonane. Difor bør fredsnasjonen Norge ikkje tene pengar på dronekrigen, meiner dei to.

– Norge må gjere to ting; Oljefondet må ut av droneindustrien og vi må ta avstand frå dronekrigen, seier leiar i Changemaker, Hanne Sofie Lindahl.

Korkje Finansdepartementet eller Norges Bank Investment Management, som forvaltar Oljefondet, kommenterer investeringar i einskilde selskap.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Mer fra: Nyheter