I dag kan helsesøstre og jordmødre skrive ut enkelte typer prevensjon til jenter fra 16 til og med 19 år.
Nå ønsker helseminister Bent Høie at helsesøstrene og jordmødrene skal kunne skrive ut prevensjon til alle kvinner, uavhengig av alder, melder VG.
LES OGSÅ: Full strid om reservasjonsløsning
– Denne endringen forbedrer og forenkler i forhold til dagens regelverk. I dag hindres helsesøstre og jordmødre både i å gi langtidsvirkende prevensjon og i det hele tatt gi prevensjon til de over 19. Det blir det nå slutt på, sier helseministeren.
LES OGSÅ: Ap varsler reservasjons-baluba
Jordmorforeningen har ønsket ordningen i 10 år, og også helsesøstrene har ivret for det samme.
– Vi har siden 2003 hatt rett til å skrive ut korttidsvirkende prevensjon som p-piller for jenter mellom 16 og 19 år. På skolene kommer vi i kontakt med mange unge, og ordningen har vært vellykket: Aborttallene har sunket, sier Kristin Sofie Waldum, leder i Landsgruppen av helsesøstre.
Tommel opp
KrFU har lenge tatt til orde for å tilby gratis prevensjon til kvinner mellom 19 og 24 år. De gir tommelen opp til Høies nye forslag.
– Abortraten blant unge kvinner er høy, og vi er tilhenger av alle tiltak som får ned aborttallene, sier KrFU-leder Emil André Erstad.
Han mener det er et offentlig ansvar å tilby prevensjon, nettopp fordi selve aborten er et offentlig ansvar.
– Det er viktig for at uønskede graviditeter ikke skal forekomme. Det er samfunnet tjent med, og det er kvinnene tjent med, sier Erstad.
LES OGSÅ: Sp-topp tror KrF er blitt lurt
Legene negative
Noen som ikke bryter ut i spontan applaus over frislippet i hvem som kan skrive ut prevensjon, er Legeforeningen.
– Vi er negative til en slik endring. I sin tid var begrunnelsen for denne prøveordningen at helsesøstre har en rolle på helsestasjoner for ungdom. Det har de ikke når det gjelder voksne kvinner. Jordmødre har bare kontakt med kvinner rundt graviditet og i kort tid etter fødsel. Skal de da skrive ut prevensjon en gang, og så skal ansvaret overføres til fastlegen, spør Marit Hermansen.
Hun er bekymret for at ordningen vil bidra til å splitte opp helsetjenestene i kommunen.
– Vi er ikke tjent med å bygge opp en egen ordning for kvinner. Fastlegen må ha oversikt over hvilke medikamenter pasienter bruker, sier Hermansen.
Hemansen påpeker også at hun ikke forstår hvorfor jordmødre og helsesøstre skal få enda flere oppgaver, når fastlegeordningen fungerer godt.
LES OGSÅ: – Høie må tråkke KrF på tærne
– Trenger bedre tilgang
Helseminister Høie mener på sin side at det er fornuftig å bruke kompetansen jordmødre og helsesøstre besitter, og han er overbevist om at kvinner trenger bedre tilgang til prevensjon. Høie påpeker også at ordningen er et eksempel på en oppgave som også andre enn fastlegen kan utføre.
Samtidig mener han det vil gjøre prevensjon lettere tilgjengelig for studentene.
– Studenthelsetjenesten er en arena der helsesøstre har et potensiel til å nå mange kvinner med behov for prevensjon og råd om seksuell helse, sier han.
Stabile aborttall
Antall aborter har holdt seg mer eller mindre stabil de siste årene, med kun små variasjoner.
I 2013 ble det utført 14 733 aborter i Norge. Det tilsvarer 12,5 aborter per 1000 kvinner. Det er flest aborter i aldersgruppen 20-24 år, med 26,6 aborter per 1000 kvinner. Tallet har allikevel gått gradvis ned siden 2006, da tallet var 30,6.
I aldersgruppen 15-19 år ble det i 2013 utført 11,4 aborter per 1000 jenter. Det er det laveste tallet som er registrert siden opprettingen av Abortregisteret i 1979.