Horne vil stille hardere krav til barnevernsbarn

– Jeg har tenkt litt på å bli eiendomsmegler, sier «Thomas».

Vi sitter utenfor en barnevernsinstitusjon et sted på Østlandet. Thomas har nettopp blitt tatt hånd om av barnevernet – med tvang.

LES OGSÅ: Ap vil samle opposisjonen for å unngå børs-barnevern

Høyt frafall. – Dette er egentlig normalt utrustede barn. Med riktig hjelp får de til skolen, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

To tredjedeler av norske barnevernsbarn fullfører ikke videregående skole (VGS). Det viser en ny rapport Trommald la fram sist uke sammen med statsråd Solveig Horne (Frp). I befolkningen som helhet hadde 29 prosent av elevene som begynte i 2008 ikke fullført etter fem år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Én av ti er i kontakt med barnevernet i løpet av oppveksten.

Riksrevisjonen og forskningsmiljøet har kritisert barnevernet for et aktivitetstilbud som «ikke gir formalkompetanse», påpeker Trommald. Nå er kunnskapen på feltet for første gang oppsummert. «Gjennom holdningsendringer og kompetansehevende tiltak, er det ønske om et paradigmeskifte i norsk barneverns praksis i arbeidet med utdanning», skriver hun i forordet.

Rapporten etterlyser både i barnevern og skole:

• Økt oppmerksomhet og kompetanseheving om utdanning.

• Langt tydeligere forventninger til skoleprestasjoner.

• Bedre samarbeid på tvers av ansvarsområder.

LES OGSÅ: De rødgrønne og KrF kjemper sammen mot «børs-barnevern»

Sjokkert statsråd. I november i fjor sto Vårt Land utenfor samme barnevernsinstitusjon sammen med barne-, likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne. Hun var sjokkert, etter å ha blitt fortalt om store samarbeidsproblemer med de lokale VGS-ene, at ungdommen ble forsøkt presset over i spesialskoler. Samme dag hadde Horne lagt 10 millioner kroner på bordet for å gi barnevernsbarn bedre tilpasset utdanning.

– Hva har du gjort siden da, Solveig Horne?

– Vi har satt i gang flere tiltak og skal prioritere dette, sier statsråden.

I stat og kommune, på tvers av fagområdene, må alle være «bevisste på holdningene sine», mener Horne. Hun gir tydelig beskjed om at de har plikt til å følge opp.

– Barna må ha troen på at de kan prestere. Da nytter det ikke å stakkarsliggjøre dem. Vi skal ha like store ambisjoner og tro på deres vegne som vanlige foreldre har ovenfor egne barn, sier hun.

Senere i høst legges statsbudsjettet fram. Horne sier at «satsingen følges opp».

– Men det handler om mer enn penger.

«Same shit». «Thomas» har troen. Han har ikke merket noen forskjellsbehandling ved den nye skolen. Foreløpig vet ingen om bakgrunnen hans.

– Skammer du deg? spør «Espen» fra andre siden av bordet, og tar et drag fra røyken.

– Ja. Det er flaut å være her da, sier Thomas og ler forlegent.

– Same shit for meg. Jeg får kanskje noen kommentarer, sier Espen.

Han vil bli betongarbeider.

– Hva skal til for at du skal bli det?

– Det er ikke noe som skal til, jeg kommer til å bli det, sier Espen.

– Hvordan er det å bli satt i bås som barnevernsbarn?

– Jeg lærte for lenge siden å slutte å bry meg, til jeg er ute av det her.

Litt enkelt. Barnevernsbarna har opplevd omsorgssvikt, mishandling og overgrep, og har lite ressurser å klare seg med i skolen, mener Terje Ogden. Han er forskningsdirektør ved Atferdssenteret, professor ved Universitetet i Oslo og har sittet i referansegruppen for rapporten.

– Dårlige karakterer må sees i sammenheng med dette, sier han.

Ogden synes det «veldig sterke karakter- og skolefokuset» er en svakhet ved rapporten og senere års politikk.

– Det blir litt enkelt å si at mer undervisning er løsningen. Dette ikke en ensartet gruppe. Noen av dem er jo veldig svake. Rapporten burde sett litt nærmere på barnas sosiale bakgrunn og hverdagsrutiner. Dette er unge som har mange aktiviteter, rare kontakter og et veldig ustrukturert liv. De behøver tett oppfølging også utenfor skolen, sier han.E

Glasstak. Men om både barnevern og skole blir mer bevisst barnevernsbarnas skolegang, vil det være et viktig skritt, mener Ogden. Han snakker om et «glasstak for barnevernsbarn».

– Det er overraskende at en så kraftig overvekt av dem aldri kommer lenger enn til grunnskolen, og kanskje ut av den med veldig lav kompetanse. Hvis de ikke kommer seg gjennom skoleporten, er veien veldig kort til et marginalt liv, sier han.