Én gang i året er menigheten i Bragernes kirke i Drammen noe mer hårete enn ellers. De klynker kanskje litt. Legger seg på ryggen. Snuser på sidemannen, før de «tilber» Gud med et voff!
Siden 2008 har sokneprest Kristin Fæhn arrangert utendørs dyregudstjeneste. I forsamlingen har det sittet alt ifra kinesiske dverghamstre, hunder og katter – og prestens eget marsvin, Märtha. Dyrene blir både bedt for og velsignet, slik det er lang tradisjon for i land som for eksempel England.
For Fæhn handler gudstjenestene om å peke på menneskers ansvar og omsorg for de firbeinte, og hun er ikke i tvil om at også dyr trenger bønn.
– De er levende vesener og utgjør en stor del av jordens befolkning. Mange av dem lider. Flere kjæledyr har blitt en del av vår bruk- og kastmentalitet, og vårt ønske om lavere kjøttpriser har ført til en ekstrem utnyttelse av dyr i matproduksjon, sier soknepresten.
Minnestund for hund
Å inkludere de lodne kjæledeggene i det åndelige liv er kanskje heller ikke helt utenkelig for enkelte eiere i dag. For mange mennesker er kjæledyr som fullverdige familiemedlemmer, kunne Christine Olsen fortelle til Vårt Land forrige uke.
Hun er stipendiat i folkehelsevitenskap ved universitet i Ås og forsker på forholdet mellom dyr og mennesker.
Bakgrunnen for uttalelsen var at om lag 1000 mennesker sist uke samlet seg til minnestund for hunden Tønes, som ble skutt og drept av en bonde på Hellestø utenfor Stavanger. I etterkant har bonden mottatt drapstrusler.
LES OGSÅ: Velsignet hunden
Psykisk utviklingshemmet
Etikkprofessor advarer imidlertid mot å gi dyr en opphøyd status.
– Skillet mellom dyr og mennesker viskes i mange tilfeller ut. Det er betenkelig, sier Paul Leer-Salvesen. Han er professor og forsker i teologi og etikk ved Universitetet i Agder og ser med gru på det han kaller romantisering av kjæledyr:
– At barn knytter seg sterkt til kjæledyr er helt naturlig og forståelig, men når voksne mennesker kler hundene sine i klær, bruker penger på kosmetiske operasjoner og lager egne kirkegårder for dyr, går det veldig langt.
– Hvilke farer lurer i det å viske ut skillet mellom dyr og mennesker?
– Satt litt på spissen sies det at det er bedre å være katt i New York enn menneske i Calcutta. Å ta vekk slike skiller kan gi bedre verd for dyr, men hva med menneskeverdet? spør professoren.
– Selv er jeg vokst opp med en tungt psykisk utviklingshemmet bror. Det finnes dyr som kan konkurrere med hans evner. Jeg vil likevel insistere på at min bror har et annet verd enn dyr. Å gi etter for et funksjonalistisk syn som måler verd etter evne, er skummelt.
Vesentlig skille
Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug tror diskusjonen rundt dyr og menneskers verd er nødvendig.
– Det er et paradoks at truede dyrearter er så sterkt vernet at det kan være forbudt å stjele egg fra reir, samtidig som et menneskefoster er uten rettsvern de første 12 ukene. Vi løfter ikke menneskeverdet ved å snakke ned dyrenes verd, men må samtidig opprettholde at det er et vesentlig skille mellom mennesker og dyr, sier han.
Ringbærer
At kjæledyr blir sett på som fullferdige familiemedlemmer gir også utslag i Den norske kirke:
n I Frogn kirkelige fellesråd fikk de for to år siden en henvendelse fra pårørende som ønsket å gravlegge en død hund i den avdøde eierens grav.
n Samme år fikk Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug en e-post fra et par som ønsket å bruke hunden sin som brudepike.
n I Nærbø kirke i Rogaland ønsket et brudepar å bruke hunden som ringbærer under en vielse.
I det siste tilfellet fikk søkeren tillatelse fra presten.
– Clio var som en del av familien vår. Han var en pensjonert hund fra Forsvaret og som elsket å utføre små oppgaver. Han hentet derfor ringene våre ved inngangsdøren og gikk opp langs kirkegolvet med dem, forteller brudgommen Arild Johan Carlsen Strandberg. Han sørget for at dyret ble pyntet med blant annet flosshatt og sløyfe, og på bryllupsbildet på stueveggen poserer hunden mellom brudefolkene.
LES OGSÅ: Hund arver formue, barna får ingenting
Ikke fri vilje
I Frogn kirkelige fellesråd satte de imidlertid foten ned for å gravlegge et kjæledyr sammen med eieren. I Bjørgvin var det uaktuelt å la en hund få en funksjon under en vielse.
– Det er både praktiske og teologiske grunner for ikke å trekke dyr inn kirken, sier Halvor Nordhaug.
– Kirken er det stedet hvor mennesker møter Gud. Vi er i den posisjon at vi er skapt i Guds bilde og kan kommunisere med Gud. Den plassen innehar ikke dyrene. Derfor har ikke dyr teologisk sett en plass som aktører i kirkerommet.
Tøys
Dette synet deler han også med prest og hundeelsker Karsten Isachsen.
– Jeg synes dyr bør ha en så stor plass som mulig i kirken og at man skal strekke seg lengst mulig, men det finnes en klar grense – og det er når det blir tøys, for eksempel å la dyr gå inn i menneskeroller, som brudepike.
Biskop Nordhaug understreker at han mener dyregudstjenester i friluft er uproblematisk.
– Det er helt relevant å be om Guds velsignelse over dyrene, slik vil jo allerede gjør det når vi ber for skaperverket. Jeg har selv deltatt på en rekke friluftsgudstjenester med dyr til stede. Det er ingen som tenker at hundene må bort. Det er flytende overganger her. Vi må ikke bli rigide og livsfjerne heller. Men rent prinsipielt: Dyr har ikke en naturlig plass som aktører i en gudstjeneste i en kirke, sier han.
Herre over dyrene
– Burde dyr kunne bli gravlagt sammen med sine eiere?
– Hvis dette forutsetter at man forretter en egen begravelseshandling for dyr på en kirkegård, vil jeg avvise det, fordi dyrene da på et vis går inn i menneskers sted – og det på en måte som går ut over rammene for en kristen livstolkning.
– Hva sier Bibelen om dyrenes verdi?
– Dyr har verdi i seg selv fordi de er skapt av Gud og derfor er verneverdige. Dyrene har en annen relasjon til mennesker enn planteriket har. Det kommer til uttrykk i skapelsesberetningen hvor mennesker navngir dyrene. Denne fortellingen uttrykker at mennesker er herre over dyrene, men at det samtidig er en spesiell relasjon mellom oss, sier biskopen, som selv gråt over sin avdøde katt som barn.
Dyreliv i himmelen
– Tror du vi får se våre firbeinte igjen i himmelen?
– Jeg tror at når himmelen kommer, så kommer den til jorden på en slik måte at jorden blir nyskapt. Også den fysiske siden ved skaperverket skal videreføres, men på en annen måte enn det vi ser nå. Hvorvidt det inkluderer dyr eller ikke, vet jeg ikke, sier Nordhaug. Han viser samtidig til avdøde predikant Ole Hallesby, som skrev at «vi skal få alt tilbake».
– Og da snakket han både om katten og sauen. For min egen del tenker jeg at himmelen blir ikke mindre himmel hvis det er dyr der, sier biskopen.
Sokneprest Kristin Fæhn i Bragernes kirke i Drammen har på sin side «en barnlig tro» på at dyrene kommer til himmelen.
– Jeg ser for meg et paradis der det også er trær, grønne enger og – dyr.
– Du ser for deg at du kommer til å se kjæledyret ditt igjen?
– Det kan jo hende; det blir i så fall mange! sier Fæhn, som til nå har hatt syv dyr i hus.
Prest Karsten Isachsen er «helt sikker» i sin sak:
– Jeg har hatt sju hunder. Når den dag kommer, så tror jeg de kommer meg i møte alle sammen, sier han.