Økonomien ved Menighetsfakultet (MF) har nesten doblet seg siden norske myndigheter innførte nytt finansieringssystem for høyere utdanning.
Samtidig som summen skolen mottar i statstilskudd har eksplodert, har gaveinntektene dalt ved den private, vitenskapelige høyskolen.
Nå er Solberg-regjeringen i ferd med å vurdere om det offentlige finansieringssystemet bør endres. MF-rektor Vidar Leif Haanes håper de borgerlige følger sine egne valgløfter om mer likeverdighet mellom statlige og private aktører i høyere utdanning:
– Fremdeles er det slik at private ligger veldig langt unna den finansieringen som de statlige har, sier Haanes.
LES OGSÅ: Eiere mener MF skifte kurs
Tellekanter. I 2003 hadde MF 37,4 millioner kroner i statstilskudd. Ti år senere, i 2013, mottok MF 75,5 millioner kroner i statstilskudd.
Dagens ordning for statsstøtte kalles gjerne tellekantsystem. Man får en basistildeling, og resten av summen er resultatbasert. Den avhenger av antall studenter, antall studiepoeng disse produserer, hvilken og hvor mye forskning man produserer, og hvor mange doktorgrader som avlegges.
Samtidig har ikke de private gavene til MF holdt tritt. I 2003 fikk MF drøyt 7 millioner kroner fra givertjeneste, kirkeofringer, foreningsgaver, testamentariske gaver og annet. I fjor var gaveinntektene totalt 4,9 millioner. Holder man testamentariske gaver utenfor, har gaveinntektene dalt fra cirka 5,6 millioner til 4,9 millioner.
LES OGSÅ: MF-rektor etterlyser ros fra bedehuset
– Vi har egentlig ikke så stor grunn til å klage, sier Haanes og viser til at det har vært en markert nedgang i gaveinntekter for kristelige organisasjoner i samme periode.
– Men det er samtidlig slik at våre venner og faste givere blir eldre og dør ut. Det er jo nesten ikke MF-foreninger igjen, sier Haanes.
– Liberalisert. De siste ukene har det rast en debatt om hvilken vei MF har tatt, etter at Misjonssambandets talsmann Espen Ottosen sa dette:
– MF ble dannet for å demme opp for den liberale teologien ved Universitetets teologiske fakultet. På få år er imidlertid MF blitt kraftig liberalisert.
– Opplever dere at tellekantsystemet fører til slagsider for skolen hva gjelder dens profil, Vidar Leif Haanes?
– Jeg tror ikke det. Men det viser skjevheten i debatten, hvor man fastholder en idé om at MF er en frivillig organisasjon med et bestemt formål. Ja, vi har et bestemt formål, men vi er samtidig en vitenskapelig høyskole, og har hvert år ligget på landstoppen i produksjon av forskningspoeng, sier Haanes.
LES OGSÅ: MF har et forklaringsproblem
– Hvorfor har MF vokst?
– Vi har startet med nye fag og har sett en fordobling i studentmassen. Vi har hatt en satsing på religion og samfunn, tilbyr nå en master i diakoni, og får jevnt over flere studenter på mange av våre studietilbud, sier rektoren.
Ny politikk. Tellekantsystemet har fått kritikk fra mange hold. Regjeringen Stoltenberg oppnevnte i august 2013 Duckert-utvalget som skulle se på hvordan universitets- og høyskolesektoren burde finansieres i framtiden. Utvalget skulle levert sin innstilling innen utgangen av 2014, men etter regjeringsskiftet besluttet Kunnskapsdepartementet å legge ned utvalget. De varslet en full gjennomgang av ordningene, og ville se det i sammenheng med Solberg-regjeringens øvrige politikk på kunnskapsfeltet. I april i år satte de derfor ned et nytt utvalg til å gjennomgå finansieringsordningen. Gruppen skal levere sin rapport ved årsskiftet.
MF-rektoren håper de anbefaler at basisstøtten øker for de private. Dagens nøkkel er en utfordring for langsiktigheten og tar ikke nok høyde for utgifter til bygninger og administrasjon.
– Den gjør oss svært avhengig av studentvekst, forskningsproduksjon og studiepoengproduksjon, sier Vidar L. Haanes.
