Ett år i islamistenes fangenskap

29.juli, på olsokdagen, er det ett år siden fader Paolo Dall’Oglio ble tatt til fange av islamist-organisasjonen ISIL (Den islamske stat i Irak og Levanten). I den anledninjg vil det bli arrangert forbønnsgudstjenester i Roma, Paris, Brüssel, Berlin, Beirut og en rekke andre steder.

I løpet av sommeren har det kommet meldinger som bekrefter at fader Paolo fortsatt er i live og at det har vært forhandlinger om frigivelse, men fortsatt er hans skjebne uviss. Siden ISIL i mellomtiden har hatt stor framgang i Syria og Irak, og har proklamert eget kalifat for de områdene de kontrollerer, er behandlingen av fader Paolo av stor interesse. Den forteller noe om hvordan disse ekstremistene tenker og handler.

Motstandsbevegelse. En kilde som hevder å være «knyttet til» ISIL påstår at fader Paolo ble møtt med stor mistenksomhet i organisasjonen. At den kjente klostergrunnleggeren og dialogpresten allerede hadde en høy stjerne i den demokratiske delen av motstandsbevegelsen mot Assad-regimet, bidro nok til det. Det gjorde også det faktum at han i Raqqa insisterte på å møte ISIS' øverste ledelse, og argumenterte for frigivelse av to franske journalister.

En «vennligsinnet» islamistisk gruppe skal overfor ISIL ha påstått at president Assads etterretningstjeneste plasserer kristne angivere i motstandsbevegelsen for å undergrave den innenfra, og at fader Paolo var mistent for å inngå i dette. Denne påstanden er det få som har tatt alvorlig, men det sier noe om hvordan man systematisk har forsøkt å svekke hans posisjon og omdømme.

Frafalne. Ulike kilder bekrefter at det har vært ført forhandlinger om frigivelse av fader Paolo. En regjeringsoppnevnt italiensk forhandlingsdelegasjon skal til og med ha møtt ham i fangenskap. Men ISIL har opptrådt motstridende og irrasjonelt i forhandlingene. Først krevde de et «astronomisk» beløp i løsepenger, og ble fornærmet da motparten ba om et mer realistisk krav. Så lanserte de religiøse hindringer for frigivelse: fader Paolo kunne bare overlates til Assad-regimet. For ifølge en forordning fra ISIL's religiøse ledelse er det i den aktuelle situasjonen mulig å samarbeide med alawitter, mens et samarbeid med frafalne er «absolutt og kategorisk forbudt». Og «frafalne» er hele den syriske motstandsbevegelsen, bortsett fra dem selv og de som er lojale mot ISIL.

Alle som kjenner til syriske forhold vet hva det vil si å havne i klørne på Assad-regimets beryktede etterretningstjeneste, og dette kravet ble derfor avvist. ISILs krav har imidlertid styrket mistanken som er utbredt i den demokratiske motstandsbevegelsen – om at det under hånden foregår et samarbeid mellom ISIL og Assad-regimet. Senere har det også vært forsøkt å koble fader Paolos situasjon med en større frikjøpspakke som også omfattet de fengslede biskopene Ibrahim og Yazigi. Men også disse forhandlingene synes å ha kjørt seg fast.

Fristed. Av de virksomhetene som fader Paolo har vært opphav til, er det nå dialogsenteret Deir Maryam al-Aadhra i irakiske Kurdistan som synes å ha de beste vilkårene for virksomhet. Det er et paradoks at det sunnimuslimske Kurdistan i dag er det sikreste fristed for forfulgte kristne i både Syria og Irak. Det sier noe om hvor komplisert situasjonen i Levanten er blitt. Fra Kurdistan går det nå ut en oppfordring til forbønn for denne modige presten på årsdagen for hans forsvinning.