Nyheter

Uaktuelt å droppe Facebook i én måned?

Da er du moden for en digital avrusning.

For nesten 2.500 år siden skrev filosofen Platon ned en av sine berømte dialoger. Faidros kommer rett fra et folkemøte med den berømte taleren Lysias da han treffer på Sokrates utenfor bymuren i Athen. Faidros inviterer ham med på en vandring for å fortelle mer fra talen. De to følger en bekk motstrøms før de til slutt setter seg ned ved et fossefall. Faidros bemerker at Sokrates nesten aldri forlater byen. Det er ikke noe poeng i å forlate byen, svarer Sokrates, for det er i byen alt skjer, det er der læringen og diskusjonene foregår. Faidros, som er én generasjon yngre, tar til motmele. Han trenger disse turene for å distansere seg fra alle inntrykkene som byens folkemengde gir. Kanskje for første gang i menneskets historie, en historie som til da hadde dreid seg om å finne sammen, om å strekke seg utover seg selv, oppsto det med storbyene et behov for midlertidig avstand. For alenetid, for reisen tilbake til seg.

I antikken kunne det å koble av, være å ta seg en tur på landet. I dag hjelper det ikke en døyt så lenge smarttelefonen befinner seg i lomma, påkoblet. Willam Powers beskriver dagens digitale virkelighet briljant i boken Hamlet's BlackBerry: Building a Good Life in the Digital Age. Se for deg at du befinner deg i et gigantisk rom, skriver han, et rom så stort at det er plass til én milliard mennesker der. Samtidig er det designet så smart at hvem som helst som befinner seg der, når som helst kan pirke deg på skuldra. Og det er det de gjør. Noen spør deg om et eller annet, og forventer raskt svar. Andre vil selge deg noe. Noen vil vise deg et bilde de har tatt eller fortelle deg at de skal spise fersk fisk til middag, mens andre igjen ber deg se et videoklipp eller lese en artikkel. Én ting har de alle til felles: De vil ha litt av tiden din, litt av oppmerksomheten din.

Med smarttelefonen har du metropolis i lomma, stille støyende og med en bymur uten porter. De påkoblede dupedittene er i ferd med å stjele ethvert ledig øyeblikk, og vi begår sosial utroskap hver gang vi lar telefonens varslinger trumfe den pågående analoge samtalen.

Men intet er nytt under solen. I alle fall ikke siden Faidros’ dager. Det dreier seg bare om tjas og mas i ny innpakning. Den gang da telegrafen var siste skrik, verdens første dupeditt til å forstyrre middagsfreden, flyttet filosofen Henry Thoreau ut av bymylderet for en liten periode, til en ett-roms hytte like utenfor Concord, Massachusetts. Når bevisstheten først var blitt vant til et hektisk liv, med mye ytre stimuli, ville det bli vanskelig å bryte uvanen, mente Thoreau. Selv postkontoret kunne bli gjenstand for slik avhengighet: «Du kan være sikker på at den stakkaren som går ut av postkontoret med flest brev, stolt av sine omfattende korrespondanser, ikke har hørt fra seg selv på lang tid». Undre meg på om ikke Augustin var inne på det samme da han skrev at Gud alltid er hos mennesket, men at mennesket ofte ikke er hjemme hos seg selv. Slik sett bør skjermfaste, tid borte fra den digitale folkemengden, etableres som religiøs praksis minst like viktig som den tradisjonelle matfasten.

Jesus beveget seg stadig mellom by og ødemark. Én dag flokket menneskene seg rundt ham i Kapernaum, før han neste morgen dro til et øde sted for å be. Og like etter å ha mettet 5.000, foruten kvinner og barn, ba han disiplene dra i forveien så han kunne gå opp i fjellet for å be. For ikke å snakke om Jesu viktigste forberedelse til sitt offentlige virke: 40 dager uten smarttelefon.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter