Arrangerte etegilde i vigslet kapell

Østers, kveiteceviché og tjukkmelkspannacotta er ikke akkurat hverdagskost i et kirkerom. I slutten av april kunne imidlertid 18 gjester – mot å betale 400 kroner – bli med på etegilde rundt dekket langbord i Capella Johannea, kapellet i Majorstuen kirke.

Bak middagen stod den Oslo-stasjonerte bedriften ETE supper club, som arrangerer måltider med mennesker som ikke kjenner hverandre og på steder hvor man vanligvis ikke «går ut og spiser».

Hjemmelaget sjokolade. Med veggmalerier av Kristus som kulisser, ble gjestene denne aprilkvelden ønsket velkommen med sprudlende velkomstdrinker i Majorstue-kapellet. Deretter disket kokken opp med følgende meny:

• Kveiteceviché med rogn til forrett.

• Østers med sitron som en liten venterett.

• Middagssalat med skjørost, varmrøkt laks, sennepsvinaigrette og godt brød til hovedrett.

• Og til dessert: Tjukkmelkspannacotta med granateple og kaffe, med hjemmelaget sjokolade til.

Det hele ble servert med alkoholfri vin. Dette kommer frem i en reportasje om middagskonseptet i det siste nummeret av medlemsmagasinet til OBOS, Norges største boligbyggelag.

Silkekjoler. Men at kommersielle aktører inntar kirkerommet er ikke uproblematisk. Det mener Stavanger-biskop Erling Pettersen. Senest i fjor fikk han selv en liknende sak på sitt bord. Da ble det arrangert brudeshow i domkirken i Stavanger. Med midtgangen som catwalk viste modeller frem fotside, florlette brudekjoler i silkechiffong fra en lokal designer.

«Arrangementet er ikke blant de tingene jeg klapper for», uttalte biskopen til Stavanger Aftenblad, som henviste til Den norske kirkes reglement for bruk av kirkerom: «Kirken må ikke brukes til kommersielle formål». Der heter det også at gudshuset gjennom sin bruk skal «tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse.»

Bevisstgjøring. I etterkant av showet sendte Pettersen ut et brev til menighetene og fellesrådet i Stavanger om bruk av kirkerom. Saken tok han også opp på prostemøte. Fortsatt står han for det samme:

– Jeg er skeptisk til kommersialisering av kirkerommet, og dette var et brudd på det vi kan bruke et hellig rom til, sier han.

– Trengs det en innstramming i reglementet?

– Det trengs i hvert fall en bevisstgjøring av hva som er tillatt. For vår del har fjorårets episode skjerpet oss på hva som er lov når det gjelder utleie, sier Pettersen.

Bløtkake og kaffe. I Majorstuen menighet forsvarer menighetsforvalter Øystein Eilertsen det kommersielle etegildet i Capella Johannea. Det var han som inngikk leiekontrakten med den kommersielle aktøren.

– Så lenge det ikke serveres alkohol, så tenker jeg at dette bør være greit. Kirkerommet er riktignok vigslet, men når alterlyset er slukket så er dette rommet som et hvilket som helst rom. Vi tar jo også frem bløtkaker og serverer kaffe etter gudstjenester.

– Men kirkekaffen har da ikke et kommersielt formål?

– Nei, men samtidig tenker jeg at uansett formål kan det for mange være en ganske høy terskel for å komme inn i et kirkerom. Å oppleve maten og rommet på en slik måte kan kanskje gjøre terskelen lavere for enkelte, sier Eilertsen.

En glipp. Hverken fungerende sokneprest eller leder av menighetsrådet i Majorstuen menighet er kjent med matfesten når Vårt Land kontakter dem.

– Denne saken har jeg ikke kunnskap om. Mitt syn er at måltid i et vigslet rom skal knyttes til det gudstjenestelige liv, sier fungerende sokneprest Gro Haaversen Barth.

Hun får støtte av menighetsrådsleder Arnbjørn Jakobsen, som kaller hendelsen «en glipp».

– Dette kom overraskende på. Vi må se nærmere på hva som har skjedd og på egne rutiner.

Salgsfremmende konserter. Menighetsforvalter Øystein Eilertsen synes imidlertid det er rart at det gjøres et stort nummer ut av akkurat dette arrangementet.

– Tidligere har kapellet blitt brukt til for eksempel filminnspilling. Kommersielle krefter slipper dessuten til ved for eksempel julekonserter.

Men at kjente artister tar betalt for å synge julen inn i kirkerom faller ikke i god jord hos alle. I fjor gikk jazzartisten Hilde Hefte ut i Fædrelandsvennen og kritiserte sangere som får økonomisk gevinst denne tradisjonen. «Det er hårreisende at de som ikke bruker kirkerommet ellers i året, skal tjene godt på julekonserter», sa hun til Fædrelandsvennen.

Stavanger-biskop Erling Pettersen mener imidlertid det er en forskjell mellom brudeshow og artister som opptrer i kirken rundt juletider.

– Det går en grenseoppgang her. Et brudeshow er åpenbart kommersielt. Da promoterer man produkter. En julekonsert kan også sies å ha en salgsfremmende effekt, men den har tross alt et kristent innhold, sier han.