Paul Chaffey: Venstresiden eier ikke lenger godheten

– I akademia har det nok vært ganske vanskelig å stå fram, sier Paul Chaffey og ler.

Når Vårt Land treffer statssekretæren i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, står talerstolen tom tilbake etter den borgerlige, liberale tankesmien Civita sin jubileumskonferanse.

– Å stå fram som høyrevridd, mener du?

– Ja, sier Chaffey og ler.

– Du vil ikke det liksom – bli assosiert med næringslivet.

[ Advarer Venstre mot ‘Civita-fellen’ ]

Godhetshegemoniet. Tidligere på ettermiddagen har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen talt om «de radikale 68-erne», som inntil nylig «satt så tungt på samfunnsdebatten at ingen turde utfordre dem». Og han har fortalt om ukeavisen Dag og Tid sine vansker med å finne «høyrepersonen» i samfunnsvitenskapene.

Paul Chaffey gikk fra SV til Høyre før Civita ble til. I 2006 beskrev den tidligere stortingsrepresentanten reisen sin i en artikkel i tidsskriftet Samtiden. Den handlet om godhetshegemoniet til venstresiden.

– I arven etter 68-erne har du liksom det gode og det onde, og det gode er jo per definisjon venstresidens politiske løsninger. Målet er noe mange flere kan være enige om: Rettferdighet og bærekraft og miljø og sånn. Men middelet er venstresidens. Det har ligget som et premiss for tilnærmingen i en del av akademia, mener Chaffey.

[ ‘Dolkesjø’-ofrene fikk tenketankrevansj ]

Lite skummelt næringsliv. I dag sitter statssekretæren i Civitas fagråd. Situasjonen er en helt annen nå, mener han.

– Hvilken rolle har Civita spilt?

– Du behøver noen folk som Kristin Clemet, som står i stormen og jobber for å levere kvalitet. Så når det et punkt, ikke sant.

Dette punktet sammenfaller med at 68-erne nå er på vei inn i pensjonisttilværelsen.

– Takhøyden har blitt større. Kanskje også fordi forskningen i større grad er prosjekter hvor du ofte samarbeider med oppdragsgivere fra næringslivet. Så ser folk at det ikke er så skummelt som de trodde. Det er jo litt sjokkerende for noen, at næringslivsfolk er opptatt av sosiale spørsmål og miljøspørsmål og sånn. Og de er jo gjerne mer konkrete i hva de gjør med det, sier Chaffey, som synes Civita har fått sin dose mistenkeliggjøring.

– Alle oppslagene om alle disse rikingene og alle pengene. Det er jo fryktelig lite i den store sammenhengen, sier han, med henvisning til Civitas 2014-budsjett på 12-13 millioner kroner.

[ Ny sosialliberal tankesmie ]

Åpnere medier. Daglig leder i Civita, Kristin Clemet, har også bitt seg merke i utviklingen.

– Det økte meningsmang­foldet skyldes også at mediene har åpnet seg opp, i tillegg til internett og arenaer som Litteraturhuset her i Oslo, sier hun.

– Hvordan står det til i dag med det godhetshegemoniet Paul Chaffey beskrev i 2006?

– Det er klart i endring. Da jeg var yngre, var de som deltok og satte premissene - enten det var akademikere, folk fra kulturlivet eller organisasjonsfolk - representanter for venstresiden. Jeg har tidligere kalt det problemformuleringsprivilegiet. I lang tid har borgerlige stemmer blitt mistenkeliggjort. Folk har tillatt seg ikke å tro på det vi sier. Nå har det blitt vanskeligere, sier Clemet.

[ ‘KrFs tankesmie er sårt tiltrengt’ ]

En 68-ers bekjennelser. Venstreintellektuell, forlegger og vaskekte sekstiåtter, Anders Heger, sier seg enig i én ting.

– Den kulturradikale posisjonen har fullstendig mistet legitimiteten som lå i at man fremstilte seg selv som mer moralsk.

Heger mener det har vært en «mer eller mindre bevisst strategi» fra Civitas side å fravriste venstresiden dette overtaket, noe han også skrev om i Morgenbladet 20. juni.

– Dette handler ikke bare om Civita, men de er spydspissen i å hevde at venstresiden har tiltatt seg et ubegrunnet moralsk overtak i debatter om velferd, innvandring, kvinnefrigjøring – den slags. Hvis du i en debatt om innvandring, tigging eller velferd rett og slett bruker det moralske som argument, så blir du redusert til naiv og virkelighetsfjern eller skinnhellig. Civita inntar en slags offerposisjon. Det har de langt på vei lykkes i, mener han.

Kristin Clemet mener den politiske venstresiden har vært preget av sinnelagsetikk.

– Moralsk indignasjon uten dybdekunnskap og dypere begrunnelse holder ikke. Alle vet at om man derimot stiller seg konsekvensetiske spørsmål, så er det ikke alltid det som til­synelatende er snillest som faktisk er snillest. Nå har det blitt et større rom for konsekvensetiske betraktinger, sier Civita-
lederen.

[ Venstresidens tankesmie snuser på KrF ]