Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMD, ga tirsdag Frankrike medhold i at lovforbudet mot burka og niqab er godt innenfor de europeiske menneskerettighetene. Burka og niqab er klesdrakter som helt dekker ansiktet. Kjennelsen i Strasbourg kan gjøre at debatten om et eventuelt forbud kommer opp igjen i Norge etter at et flertall tidligere har avvist dette.
Vi er tilhengere av retten til å bære religiøse plagg og smykker med religiøse tegn. Den bærende tanken er religionsfrihet. I dette ligger retten til å vise sin identitet – også sin religiøse identitet.
LES OGSÅ: Nikab og burka kan bli forbudt i Norge
Men det finnes alltid grenser. En slik grense kan gå ved niqab og burka, klesplagg som dekker til hele ansiktet. Disse plaggene skiller seg sterkt fra hodeplagget hijab.
Det kan være verdt å lytte til tidligere Ap-leder, nå generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland. Han sier til NRK at han er glad for dommen. Han sier: «Den slår fast at ethvert menneske som er med i et samfunn, har en forpliktelse til å vise ansiktet sitt, ellers kan ingen andre samfunnsmedlemmer forholde seg til deg.»
Det er et resonnement vi har stor sans for. Det å vise sin identitet innebærer også å vise sitt ansikt. Dersom det å vise sin identitet innebærer å skjule sitt ansikt, gjør det kommunikasjon og tillit i et samfunn svært vanskelig. Når prinsipper kolliderer er åpenhet en bærende verdi.
Menneskerettsdomstolens kjennelse kan prinsipielt sett åpne for et forbud også i Norge, dersom flertallet ombestemmer seg. Flertallet har tidligere hevdet at et forbud ville bli stoppet av menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Den argumentasjonen holder altså ikke lenger.
Frp har vært for forbud. Ap har tidligere vært delt på midten i spørsmålet om restriksjoner på ansiktsdekkende plagg. Frp og Arbeiderpartiet har til sammen 84 representanter på Stortinget og mangler dermed én for å få flertall for et eventuelt forbud. Jonas Gahr Støre åpner nå for å støtte et forbud dersom regjeringen foreslår det.
Hvorvidt burka og niqab i Norge er et faktisk problem – og om det trengs et forbud, er en annen sak. Men i diskusjonen om frihetens grenser er kjennelsen fra Strasbourg nyttig.