Nyheter

Synlig kirke i homotoget

Nestlederen i kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum var med å fronte kirkeparolene i homotoget lørdag.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Jeg går i tog fordi jeg vil vise solidaritet med alle som ønsker å gifte seg i kirken, sier Gunleiksrud Raaum, til Vårt Land. Hun var en av mange representanter som sørget for at kirkens deltagelse var fremtredende i homotoget lørdag.

Det kirkelige innslaget gikk bak banneret «Kirken på Pride» under EuroPride sin parade. Gunleiksrud Raaum som er nestleder i kirkerådet, sitter også i styret for aksjonen Åpen folkekirke, som jobber for vigselsliturgi for likekjønnede.

– Jeg mener det er helt naturlig at kirken deltar i homotoget. Dette er en selvsagt tilstedeværelse hvor kirken hører hjemme. Det er ingen opptrapping mot det kommende kirkemøtet, sier hun.

LES OGSÅ:Klart for homogudstjeneste i domkirken

Europride. Oslo er i år byen som er utvalgt til å arrangere EuroPride, en elleve dager lang festival for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Lørdag ble festivalen markert med en parade i Oslo sentrum. Festivalen har en rekke arrangementer. Blant dem er flere kirkelige. På søndag kveld er det en homomesse i Oslo domkirke.

Homotog. Homotoget er kjent for sin fargerike og utradisjonelle form. Også i år hadde den en rekke ulike bannere og innslag. Mangfoldet av deltakerne er stort, blant annet var alle politiske partier representert samt politiet, LO, en rekke idrettslag og kor. Flere private grupper og vennegjenger gikk også i toget. Oslos gater var fylt til randen av mennesker som veivet med regnbueflagg og heiet paraden frem. 16 menigheter i Oslo er i dag aktivt støttespillere for kirkelig deltakelse under EuroPride 2014.

Det var ingen tegn til demonstranter, til tross for at en liten med ytterliggående muslimsk Facebook-guppe vakte oppmerksomhet, ved at de ville fjerne homsene fra Oslos gater.

LES OGSÅ: 'Homofili er en ekkel og grusom sykdom'

Politisk markering. I paraden gikk også religionsstudent Kristina Bjåstad. Hun er lesbisk og sto fram i en alder av femten år. For henne er paraden fest og moro, men mest av alt er det en politisk markering. I april deltok Kristina på kirkemøtet som lobbyist for Norges kristelige studentforbund, og hun har deltatt aktivt for at homofile skal få gifte seg i kirken.

Hun opplevde resultatet av Kirkemøtet som et nederlag.

– Å komme til kirkemøtet og å se alt på ekte ble veldig nært. Det var veldig tungt. Det føles ikke godt å bli avvist. Folk våger å bli forelska, elske andre og gifte seg, men ifølge enkelte i kirka har de gjort noe galt.

Dobbelt minoritet. Kristina beskriver det å være kristen homofil som å være en dobbelminioritet.

– Blant kristne er du en tydelig og omdiskutert minoritet og blant homofile er du en religiøs minoritet.

Hun synes det er krevende at hun ofte må forsvare sin religiøsitet som homofil både for kristne hetero, ikke-kristne homofile og ikke-kristne heterofile.

Kristina er tydelig på at hun kjenner en sterk tilhørighet i kirken. Hun er oppvokst i det hun omtaler som et noe konservativt kirkemiljø i Lofoten, og har foreldre som har sentrale roller i menighetsarbeidet.

Hun forteller at kirken alltid har hatt en stor plass i hennes hverdag, men i Oslo ble det enklere å finne en menighet som deler hennes standpunkt. Hun beskriver hovedstaden som en plass med stort et mangfold hvor hun blir akseptert av fellesskapet i menigheten.

– Hadde kirkemøtet hatt 4-5 stykker til på den liberale siden hadde kirka som helhet også akseptert meg, sier hun.

Uenighet. Professor ved menighetsfakultet, Harald Hegstad var blant dem som ønsket et kompromiss på kirkemøtet. Han ønsker ikke at homofile skal kunne vies i kirken.

Men han mener det ikke er problematisk at sentrale kirkefolk som Kristin Gunleiksrud Raaum deltar i paraden.

– Det er ulike oppfatninger i kirken om hvordan man best støtter homofile, den uenigheten må det være rom for.

Hegstad ser Gunleiksrud Raaums deltakelse i sammenheng med kirkemøtet.

– Det er noen i kirken som ønsker å holde en høy profil i dette spørsmålet, og det må de få ha anledning til å gjøre.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter