Organisasjonen Åpen folkekirke ble stiftet sist onsdag. Anført av Sturla Stålsett har de ambisjoner om å mobilisere foran neste kirkevalg. Hovedmålet er å få på plass en vigselsliturgi for likekjønnede par i Den norske kirke.
– Irrelevant kritikk. I et innlegg i lørdagens Vårt Land og på verdidebatt.no stiller Per Kristian Aschim, rådgiver i Den norske kirkes presteforening, spørsmål om hva Åpen folkekirke er og vil.
«Ved å kalle seg Åpen folkekirke framstår organisasjonen som et forsøk på å overta et prosjekt som er og bør være hele kirkens, på tvers av kirkepolitiske skillelinjer. Jeg kjenner ingen som er for en lukket kirke uten folk. Jeg kjenner ikke til at noen i Kirkemøtet har stemt mot formuleringen om at Den norske kirke skal være åpen folkekirke, når man vedtok formuleringen En bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke», innvender Aschim.
– Forstår du kritikken fra Per Kristian Aschim, Sturla Stålsett?
– Jeg skjønner poenget, men slik kritikk kan man alltid reise mot et navn som er valgt. Vi sier hva vi er for og ønsker, og så kan folk få lov til å avgjøre om de vil trekke de samme konklusjonene som oss. Jeg synes ikke kritikken er særlig relevant, sier han.
– Det er lange tradisjoner for at det finnes organisasjoner som er opptatt av spesielle hjertesaker innad i kirken. Det nye er at det knyttet til akkurat dette spørsmålet.
LES MER: 'Åpen folkekirke' får støtte og kritikk
– Ikke patent. – Hvem er motsatsen til Åpen folkekirke og hvorfor vil dere ta patent på det begrepet?
– Vi tar ikke patent på noe begrep. Mitt kirkesyn er slik at den må være for folk i den bredeste mulige betydning og at den derfor også må være åpen. Den første saken som reises fram, og en viktig symbolsak, er at den nye forståelsen av ekteskapet som har vokst frem både i samfunnet og kirken får konsekvenser også i vigselsliturgien.
– Hva vil dere oppnå med organisasjonen Åpen folkekirke?
– Vi ønsker at det skal vedtas en liturgi av Kirkemøtet som muliggjør at likekjønnede par kan inngå ekteskap i Den norske kirke. I tillegg er det et mer grunnleggende spørsmål om hva slags kirke vi ønsker å være og hvordan vi ønsker å kommunisere det.
Om dette blir en permanent organisasjon innen Den norske kirke er Stålsett usikker på.
– Vi har en horisont fram til Kirkevalget 2015. Det vil være helt opp til medlemmene og de vurderingene som gjøres etter hvert om det er en kortvarig eller langvarig måte å organisere et påvirkningsredskap innad i Den norske kirke.
– Blir organisasjonen et kirkepolitisk parti?
– Vi har liten erfaring med hva som er forskjellen på en organisasjon som samler seg rundt noen kjernespørsmål og det vi kaller et parti. Vi må prøve oss litt fram og se hva det blir ut av det.
LES MER: Kamporganisasjon for homovigsel dannet
Nasjonal profilering. – Hva blir de neste sakene etter homokampen?
– Det vil ikke jeg forskuttere. Men det ligger i inngangen her at det er veldig viktig for kirken og evangeliet at kirkens ord og handlinger følger hverandre. Evangeliet er Guds ord om kjærlighet til alle.
– Hva betyr det mer spesifikt?
– Det betyr å åpne opp for de som har vært stengt ute, de som ikke har fått del i fellesskapet og har blitt sett ned på. Det utfordres Den norske kirke på hele tiden. Det kan gjelde spørsmål om etnisk bakgrunn, tiggere, tilreisende fattige, internasjonale fellesskap, respekt for andre trossamfunn og andre religioner.
I et innlegg på verdidebatt.no skriver Stålsett: «Vi skal både rekruttere kandidater til valg, og mobilisere medlemmer av Den norske kirke til å bruke sin stemme.»
– Hvordan har dere tenkt å kjøre valgkampen foran kirkevalget i 2015?
– Det vet vi ikke helt ennå. Vi har mange som ønsker å profilere dette og ta et medansvar for kirken. Den demokratiske strukturen vi har er skjør og trenger større deltakelse. Vi vil delta i hele landet på en naturlig og demokratisk måte.
– Vil det komme alternative lister i alle bispedømmer?
– Det gjenstår å se, vi er bare så vidt kommet i gang. Men det er naturlig at det gis noen gjenkjennelige alternativer for folk slik at de vet hva kandidatene står for.
STURLA STÅLSETT PÅ VERDIDEBATT: Mobilisering for åpen folkekirke
Ny forståelse. Videre i innlegget på verdidebatt.no skriver Stålsett: «Kirken må først av alt feire livet og kjærligheten. Det er jo det troen handler om. Vår visjon er en kirke der mennesker kan komme med hele sitt liv, en kirke uten terskel. En kirke der alle er «bra nok».»
– Har kjærligheten noen grenser i det hele tatt?
– Ikke alt som framføres i kjærlighetens navn er det i praksis. Der må vi alle prøve våre egne gjerninger på om de speiler den kjærlighet vi synes å fornemme og møte i Guds nåde og mottakelse av oss. I den forstand vil det alltid være krevende.
Stålsett har forståelse for at det er uenighet rundt spørsmålet om vigsel av likekjønnede par.
– Det har vokst frem en ny forståelse av ekteskapet både teologisk og i samfunnet. Kirken må hele tiden ta stilling til ny erfaring, kunnskap og fortolkninger. Enhver tale om at alt er ferdig montert er en tildekkende tale.
– Finnes det noen i samlivsetikken Den norske kirke ikke kan re-tolke selv om samfunnet endrer oppfatning?
– Det vil det kunne være, men det er et hypotetisk spørsmål. Nå forholder vi oss til vigselsliturgi for likekjønnede par i Den norske kirke. Det er det som er interessant å drøfte. Jeg ser ingen andre utfordringer umiddelbart.
PER KRISTIAN ASCHIM PÅ VERDIDEBATT: Åpen folkekirke - felles interesse eller gruppeinteresse?