– Norge har et moralsk ansvar for å ta imot flere syriske flyktninger enn det vi gjør i dag, sier KrF-politikeren som styrte Norge i to runder.
I Bondevik II var dagens statsminister, Erna Solberg (H), kommunalminister med ansvar for asyl- og flyktningpolitikken. Sammen med budsjettkameratene Venstre og KrF har Solberg-regjeringen avgjort at Norge bare kan ta i mot 1.000 syriske flyktninger i år.
LES OGSÅ: Krigsskadde får asyl-nei
Borgerkrigen i Syria har drevet rundt to millioner syrere på flukt til nabolandene. Nå strever særlig Libanon med å håndtere den enorme tilstrømmingen. To land i Europa har sagt seg villige til å ta i mot større grupper med syrere. Sverige vil ta i mot 8.000 mens Tyskland åpner dørene for totalt 20.000.
Bondevik er glad Norge gir mye i økonomisk støtte til flyktningarbeidet i regionen. I januar gav regjeringen 460 millioner kroner til humanitært arbeid blant Syria-flyktninger i regionen, og i vår la man på noen titall millioner.
LES OGSÅ: Egeland frykter ny dødssommer
Men penger er ikke nok, mener Bondevik. Norge bør også gjøre som Tyskland og Sverige; hente ut flere flyktninger.
Kollektiv beskyttelse. Konkret mener Bondevik Solberg-regjeringen kan gjøre det samme som hans første regjering gjorde våren 1999: Gi en større gruppe flyktninger kollektiv beskyttelse og midlertidig opphold i Norge.
– Vi gav 6.000 kosovoalbanene som hadde flyktet til Makedonia mulighet til å komme hit. På denne måten avlastet vi Makedonia som hadde store utfordringer med en sterk tilstrømming av flyktninger som følge av Kosovo-krigen.
LES OGSÅ: Flyktninger strømmer til Europa
– Hvorfor vegrer regjeringen seg mot å komme med samme tilbud til syrere som sitter i flyktningleirer i Jordan, Libanon eller Tyrkia?
– Regjeringen frykter nok at mange skal bli boende i Norge, selv om man bare innvilger midlertidig opphold. For i dag ser vi få tegn på at krigen i Syria skal ta slutt med det første.
Av de 6.000 kosovoalbanerne som kom til Norge våren for 15 år siden, vendte bare halvparten tilbake da fredsavtalen kom på plass sommeren 1999.
Eks-statsminister Bondevik minner statsminister Solberg om at Norge også en gang tidligere har hentet en større gruppe flyktninger til landet og gitt dem midlertidig opphold:
Under krigen i Bosnia-Hercegovina fikk rundt 12.000 bosniere komme til Norge mens krigen raste i hjemlandet.
Utfordrer regjeringen. – Hvor mange syrere bør få midlertidig opphold i Norge, Bondevik?
– Jeg vil ikke ut med et konkret tall.
Men han nevner at SV fremmet forslag om 5.000. Og ble nedstemt. Men stortingsflertallet ble enige om å utfordre regjeringen:
«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortinget en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå naboland som Libanon og Jordan med å håndtere flyktningstrømmen fra Syria, samt en vurdering av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i 2014/2015.»
LES OGSÅ: Tyskland tar ytterligere 10.000 flyktninger fra Syria
– Jeg er glad Stortinget ble enige om dette, sier Bondevik.
– Kan din appell til regjeringen også oppfattes som en indirekte kritikk av KrFs budsjettavtale med regjeringen om å bare hente 1.000 syriske flyktninger til Norge i 2014?
– Nei, det kan det ikke. Fordi KrF har vært med på et vedtak der regjeringen blir pålagt å komme tilbake til Stortinget med et opplegg for forsterket innsats.
Regjeringen fornøyd. Alle partier på Stortinget er enige om at den vel tre år lange borgerkrigen i Syria skaper enorme sivile lidelser. Men flere enn 1.000 syrere er det ikke aktuelt for regjeringen å hente til Norge.
– Vi tar vår del av ansvaret ved å ta imot 1.000 flyktninger fra Syria i år, sier statssekretær Himanshu Gulati (Frp) i Justisdepartementet til NTB.
Utenriksminister Børge Brende (H) – som tidligere har vært generalsekretær i Norges Røde Kors – sier i et svar på et skriftlig spørsmål fra Stortinget seg fornøyd med antallet:
«Målt som andel av befolkningen, er Norge det landet i Europa som tar ut flest».
