Nyheter

– Transhumanismen er menneskefiendtlig ønsketenkning

Det mener professor ved Misjonshøgskolen.

– Transhumanismen er for ambisiøs. Den mener i prinsippet at sykdom, aldring og død kan løses med alminnelig erfaringsvitenskap. Det er en svært problematisk påstand, sier Knut Alfsvåg, professor ved Misjonshøgskolen med kompetanse på filosofihistorie og vitenskapsteori.

Han begynte å studere transhumanismen da han skulle forberede seg til et seminar om ideologier som ville frigjøre reproduksjonen fra seksualiteten. Nå arbeider han med en større, vitenskapelig artikkel om ideologien.

LES REPORTASJEN OM TRANSHUMANISTENE: Ateistene som tror på evig liv

Ingen bevis. Alfsvåg sier at transhumanismen, med sine teorier om uploading av personligheten, gjør mennesket til summen av de mentale prosessene i hodet.

– Det er en typisk modernistisk tanke som det ikke finnes noen bevis for. Hva som ville være resultatet om dette ble prøvd, er uklart. Noen transhumanister mener det kan gjøres uten å ødelegge hjernen vi nå har. Andre forutsetter at menneskehjernen blir ubrukelig etterpå. Det kan bli et eksperiment som tar livet av noen.

– Det er ikke så lenge til 2045, da man forutsetter at dette skal skje. Har de liten tid?

– Jeg har ikke forutsetninger for å vurdere de tekniske sidene av dette. Men de gjør spekulative forutsigelser om de tekniske synergieffektene. Der bygger de ikke på vitenskapens erfaringsgrunnlag.

LES OGSÅ: Humanetikerne er spørrende

Nær rasehygiene. Professoren er også skeptisk til et samfunn der man dyrker fullkommenhet.

– Det ligger nødvendigvis en kritikk av det ufullkomne i en slik ideologi. De er klar over selv at tenkningen deres ligger nokså nær rasehygienen, men forsøker å avgrense seg med en liberal tilnærming: Dette skal man velge selv. I realiteten knytter man menneskets verdi til dets evne til fullkommengjøring. Det er en sterk effekt at man kan føle seg sett ned på om man ikke når opp, eller setter til verden et barn som ikke når opp, sier Alfsvåg, som kaller ideologien for menneskefientlig.

– Det kristne nådebegrepet, som tar utgangspunkt i mennesket slik det er, har vært noen av styrken i det kristne menneskesynet. Hele Vestens helsesystem – som kirken var initiativtaker til – bygger på dette synet. Denne grunntanken forsvinner i transhumanismen.

Gnostisk. – Hvor religiøst er dette?

– Veldig. Den har tydelige forgjengere i gnostisk tenkning som vektlegger drømmen om å frigjøre seg fra det fysiske for å nå fram til sann åndelighet. Du kan også finne mye av dette igjen i religioner som buddhisme, hinduismen og New Age, men ikke i kristendommen. Årsaken er at kjernen i kristen tro er inkarnasjonen: Gud har åpenbart seg som menneske, og har dermed gitt det fysiske en helt annen plass.

– Er det mulig å være kristen og transhumanist?

– Du må omtolke mye av den kristne troen for å få det til. Mens kristendommens dualitet befinner seg mellom Gud og skaperverket, er transhumanismen konstruert på en motsetning mellom ånd og kropp. I kristendommen er målet en oppgradert kropp. I transhumanismen er målet å frigjøre seg fra den, svarer Alfsvåg.

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter