I april fikk foreningen «Mødre for muslimsk grunnskole» grønt lys til å starte en muslimsk ungdomsskole i Oslo. Kort tid senere deltok stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) på et frokostmøte i regi av tenketanken Civita. I Stoltenberg-regjeringen hadde Tajik som kulturminister ansvar for livssynspolitikken. På Civita-møtet var hun kritisk til å opprette muslimske skoler.
– Jeg er veldig kritisk til at man tar den type initiativ, men det er jo rom for det innen det lovverket vi har i dag, sa hun, og la til:
– I de muslimske skolene vil ikke elevtilfanget være like bredt, og elevene vil ikke ha et mangfold av bakgrunner.
Tajik hevdet at muslimske skoler skiller seg vesentlig fra kristne skoler, som man har hatt tradisjon for i Norge gjennom mange år. Hun mener mangelen på mangfoldig elevmasse vil ha betydning for læringen.
– Jeg tenker på den læringen som ikke bare handler om det man lærer i interaksjon med læreren og det man leser i boken. Men den læringen som skjer mellom elevene: Det man plukker opp av sosiale koder og språklige uttrykk. Det man plukker opp av det uuttalte i samværet med andre mennesker, fortsatte hun.
Tajik ønsket i går ikke å utdype sine synspunkter på privatskoler.
LES OGSÅ: Vil starte muslimsk privatskole
Må følges opp. Samfunnsdebattant og lege Mohammad Usman Rana er uenig med Tajik. Han mener det ikke er automatikk i at muslimske skoler vil føre til dårlig integrering.
– Det er viktig med språk, kultur og integrering, og det må muslimske foreldre ta i betraktning før de velger en hypotetisk muslimsk skole. Samtidig er det ytterst problematisk dersom politikere ønsker å forskjellsbehandle muslimer og kristne.
Kan hindre radikalisering. Rana savner en prinsipiell tilnærming til privatskoler, og mener det er viktig at norske politikere sender et signal om at den norske staten ikke forskjellsbehandler muslimer.
– Jeg er enig i at valget om å sende sin barn til en religiøs privatskole, bør problematiseres. Skolen er nødt til å holde høy kvalitet og følge lærerplan som er godkjent av norske myndigheter. Og det er viktig at det føres tilsyn med en slik skole.
– Med tanke på kampen mot radikalisering, går det også an å argumentere for at en slik skole kan gi unge muslimer riktige kunnskaper om islam. Slik at unge muslimers kjennskap til islam ikke begrenser seg til Youtube-videoer.
LES OGSÅ: Ateist får starte privatskole
Oppsiktsvekkende. Anders Tyvand (KrF), medlem av Stortingets kirke- og utdanningskomité, etterlyser også en prinsipiell tilnærming i debatten om religiøse privatskoler.
– Hvis Tajik tar til orde for å si ja til kristne og nei til muslimske skoler, så er det oppsiktvekkende, sier han.
– Sier vi ja til kristne skoler, med bakgrunn i foreldreretten, må vi også kunne si ja til andre religiøse grupper. Det er uheldig hvis et miljø blir for ensartet, enten det er kristne eller muslimske skoler, sier han, og utfordrer hele Arbeiderpartiet til å klargjøre hva de står for.
Å lære seg det norske. På Civita-møtet i april var Hadia Tajik – som er nevnt i nestlederdebatten i Ap – bekymret for at elevene på muslimske skoler kan falle utenfor det norske samfunnet ved at de ikke får mulighet til å ta aktiv del i organisasjonslivet.
– Hva er da det etnisk norske fundamentet deres? Hva er det nettverket de skal spille på når de har det vanskelig? Hvilket nettverk skal de bruke når de skal få seg jobb?
Tajik la til at hun er opptatt av den sosiale interaksjonen som er den typisk norske.
– Sosial mobilitet handler ikke bare om å kunne norsk, det handler om å kunne det norske. Det mener jeg man går glipp av på den type skoler.