Nyheter

KrF åpner for familier i alle fasonger

Tar homofile og lesbiske foreldre inn i varmen i to nye grunnlovsforslag.

– KrF har foreslått en vid og god familiedefinisjon, tilpasset 2014, sier KrFU-leder Emil André Erstad.

En rekke forslag om å styrke menneskerettighetene i Grunnloven er i dag oppe til debatt i Stortinget. For å styrke familiens status i samfunnet har KrF har foreslått to grunnlovsendringer, som skal avgjøres i dag. Blant annet vil de grunnlovsfeste familien som «en grunnleggende enhet i samfunnet».

Det fins mange definisjoner på familie, sier Erstad. Han peker blant annet på familiebegrepet slik det ble definert av Bondevik 2-regjeringen.

LES OGSÅ: Nerve-thriller om KrFs familieseier

– Jeg mener ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile med og uten barn, aleneforeldre som bor sammen med barn, samværsforeldre, foreldre med fosterbarn og enslige, aleneforeldre med mer kan ses på som en familie, sier han.

I alle fasonger. Flere har fryktet at de såkalte familieparagrafene vil svekke rettighetene for barn og foreldre som ikke lever i en tradisjonell kjernefamilie. Det avviser stortingsrepresentant for KrF, Hans Fredrik Grøvan, blankt i dagens Klassekampen. KrFU-leder Erstad er heller ikke redd for at forslagene skal bli et angrep på visse type familier.

– For meg er det viktig at man inkluderer alle de familiene vi har i Norge når man snakker om familie, sier KrFU-lederen, og forteller at ungdomspartiet for tiden diskuterer en ny paragraf i partiprogrammet som skal ta hensyn til alle familier.

Barnets beste som grense. Det er opplagt at de siste tiårenes samfunnsendringer har forandret familiestrukturen i Norge, påpeker Erstad, og mener politikerne må legge det til grunn.

Fins det i det hele tatt noen grenser for hva dere vil definere som familie?

– Hensynet til barns beste bør definere grensene for hva som regnes som en familie.

– Noen ønsker å leve med to koner – eller to menn. Er det greit, så lenge barnet har det bra?

– Polygami er i strid med både tanken om barns beste og tanken om forpliktende samliv. Vi må forholde oss til det samfunnet vi har rundt oss i dag.

Beskyttelse mot staten. Flere har påpekt at familievern allerede tilhører det øvrige lovverket, og at det er unødvendig at det står i Grunnloven. Erstad er uenig.

– Som kristendemokrat ser jeg familien som en helt grunnleggende enhet i samfunnet – kanskje den mest grunnleggende enheten. Derfor bør vi grunnlovsfeste det, sier han.

For Erstad fungerer familien som en beskyttelse mot inngripen fra høyere instanser i samfunnet. For ham innebærer en grunnlovsfesting av familien med på å sikre valgfrihet og autonomi.

– I dag ser Norge snilt og godt ut i dag, men hvordan landet vårt er om 200 år vet vi ikke. Jeg kan fint se for meg at vi får politikere som vil gå inn og bestemme over familiens autonomi. Vi har allerede sett eksempler på politikere som ikke syns det – som mener staten skal bestemme om barn skal gå i barnehagen, hvem av foreldrene som skal jobbe, hva slags utdanning barna skal få osv.

Hva med familier der barna må beskyttes mot foreldrene?

– Hele familieprinsippet handler om hvordan beslutningsmyndighet fordeles mellom ulike enheter. Høyerestående beslutningsnivåer vil fortsatt kunne gripe inn med støtte, dersom de lavere enhetene ikke klarer seg, mener Erstad.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter