Majoritetens frihetsreform

Ett år før Frp kom i regjering gikk partileder Siv Jensen ut og lovet en storstilt «frihetsreform», hvis partiet fikk makt. Hun var oppgitt over de rødgrønnes «forbudspolitikk». Jensen lovet at reformen skulle gi større valgfrihet for enkeltmennesket.
Den gangen tok hun til orde for å tillate bygging i strandsonen, proffboksing, vannscooter og solarium for mindreårige. Slik omtalte hun «frihetsreformen»: «Det å leve er risikofylt, men jeg vil ikke forby det av den grunn. For meg er det tullete å opprettholde lover som medfører at store deler av Norges befolkning i prinsippet er kriminelle».
Fjerner forbud. Denne helgen er regjeringspartiet Frp samlet til landsmøte på Gardermoen. Finansminister Jensen vil kunne løfte fram blåblå seirer som fjerning av forbudene mot Segway og salg av sprit, vin og øl på helligdager. I løpet av året forsvinner trolig forbudet mot poker og søndagsåpne butikker.
Selv om disse enkeltsakene i seg selv er symbolsaker for Frp, er det aller viktigste for det nyslåtte regjeringspartiet å vise at de tar egne velgere på alvor: Jensen vil vise fram at Frp er et parti som har vilje til å kjempe mot «statlige forbud» og «overstyring av den lille mann». Er det noe Frps ledere som Siv Jensen og Carl I. Hagen har vært flinke til å selge inn, er det nettopp dette budskapet.
Todelt bilde. De senere årene har det vært diskutert om Frp er et liberalistisk parti – og dermed et parti som lar folk bestemme selv. Fjerning av de overnevnte forbudene viser at Frp har trekk av liberalisme.
Men ser du Frps politiske plattform i sin helhet, oppdager du et todelt politisk bilde: På den ene siden vil Frp gi økt frihet til oss som utgjør majoriteten i Norge. Vi som allerede har norsk statsborgerskap, betaler skatt og tilhører den «kristne kultursfære». På den andre siden har du de som faller utenfor den norske majoritet. De kan frykte noe ganske annet enn en «frihetsreform».
Minoriteten. Store deler av Frps minoritetspolitikk handler om forbud, påbud og begrensninger av religionsutøvelse, religionsfrihet, yrkesutøvelse og kulturell utfoldelse.
Et knippe av Frps egne medie-utspill de siste par årene, både lokalt og sentralt, styrker dette bildet. De minoritetspolitiske utspillene handler om tiggerforbud, forbud mot halal-slakting, forbud mot hijab på dommere, forbud mot flagging med sameflagget 17. mai, forbud mot bønnerom, forbud mot hijab i skolen, utkastelse av foreldre til jenter med hijab, forbud mot slør og bønnerop, forbud mot islam, forbud mot homofili og psykiatrisk behandling av muslimer – i kombinasjon med forbud mot islam.
Enkelte av disse forslagene kommer fra Frps lokalpolitikere og går lenger enn Siv Jensen og Frp sentralt aksepterer. Men samtidig er Frps vedtatte forbudspolitiske linje mot minoriteter markant.
På forbudstoppen. Et notat fra den liberale tenkesmien Civita viser at Frps forbud rettet mot minoriteter gjør det til et av Stortingets mest forbuds- og påbudsvennlige partier. I Civitas oversikt fra 2001 til 2011 lå Frp på en andreplass med et årlig gjennomsnitt på 13 stortingsforslag som foreslår nye forbud eller påbud. Frp var kun slått av SV, som har en uttalt vilje til statlig styring på alle politiske felter.
Da Civita-notatet ble offentliggjort, forklarte daværende leder for Fremskrittspartiets Ungdom, Himanshu Gulati, Frps store forbudsiver til nettavisen Framtida.no på denne måten: «Vi ønsker minst mulig innblanding og restriksjoner på den personlige friheten. Samtidig går vi inn for en del restriksjoner når det gjelder innvandring».
Ikke kriminelle. Som vi har sett er det ikke bare i selve innvandringspolitikken Frp vil ha restriksjoner. Mange av partiets forbud griper rett inn i både dagliglivet og religionsutøvelsen til minoritetene som allerede bor i landet vårt. Dette gjør Frp til et parti som vil ha en økt frihet for landets majoritetsbefolkning, men går motsatt vei for landets minoriteter.
Det som ytterligere bidrar til å sette Frps forbudsiver i et interessant, men ubehagelig lys, er Siv Jensens egen begrunnelse for å fjerne forbud for folk flest. Grunnen er at hun mener forbudene fører til at vanlige folk «i prinsippet er kriminelle». Denne omtanken kan ikke Jensen ha for landets minoriteter, når hun påfører denne gruppen flere forbud og påbud.
Regjeringspartiet Frp er allerede i gang med sin «frihetsreform». Men de som ser nøye etter, vil oppdage at samarbeidet med det dannede og liberalkonservative Høyre allerede har bidratt til å slipe bort de mest ytterliggående utslagene av Frps todelte frihetspolitikk.
Det bør heller ikke overraske noen. For også i Høyre finnes det flere som sliter med at Frps «frihetsreform» og løfte om å gi økt valgfrihet for enkeltmennesket har en liten, men ikke ubetydelig fotnote: Bill. mrk: Kun for etnisk norske.