– Stålsett-utvalgets rapport er lagt død, fastslår Høyres stortingsrepresentant Svein Harberg og får langt på vei støtte av partifelle og ansvarlig statsråd, Thorhild Widvey.
Det var daværende kulturminister Anniken Huitfeldt som sommeren 2010 nedsatte et utvalg som skulle utrede statens fremtidige tros- og livssynspolitikk. Kirkeforliket skulle legges til grunn, noe som betydde en klar beskjed til utvalget om at Den norske kirkes særstilling i Grunnloven ikke skulle utfordres.
LES MER: Stålsett-rapport havner i skuffen
Prinsipper. Etter to og et halvt års arbeid la utvalget fram sin rapport. Den var på 465 sider, men grunntonen slås an allerede i tittelen «Det livssynsåpne samfunn»: I Norge skal religion ses, høres og ikke minst tåles – innenfor rimelighetens grenser.
«Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis», heter det i ett av åtte hovedprinsipper som utdyper dette. Det understrekes også at ingen skal diskrimineres på grunn av tros- eller livssynspraksis.
Knapt noen i dagens politiske Norge er uenige i dette. Det var de kanskje ikke før Stålsett-utvalget la fram sitt arbeid heller, men begrepet «Det livssynsåpne samfunn» har fått betydelig fotfeste i debatten og vil i overskuelig framtid bli brukt mot alle som argumenterer for en sekulær offentlighet à la Frankrike.
– Stålsett-utvalgets arbeid har ingen status for grunnlag for vår videre politikk, sier Svein Harberg.
Realiseres. Formelt sett har han rett, men flere av forslagene som ble lagt fram 8. januar er allerede en del av norsk virkelighet:
* Helseminister Bent Høie (H) varslet nylig at omskjæring av guttebarn heretter skal utføres av helsepersonell mot egenandel.
* Det er allerede slik at den enkelte rektor kan bestemme om elevene skal gå i kirken, moskeen eller synagogen i skolen – eller ikke.
* Feltprestkorpset vil etter eget initiativ ha på plass både «feltimam» og «felthumanist» i løpet av noen måneder.
* Sykehusprestetjenesten har flere steder utvidet staben med representanter for andre tros- og livssynssamfunn.
Utover mandatet. Stålsett-utredningen kjennetegnes av ønsket om hele tiden å tenke prinsipielt, og noen steder krasjer prinsippene med den politiske virkeligheten. Et prinsipielt uangripelig forslag om å overføre gravferdsforvaltningen fra Den norske kirke til kommunene har foreløpig ikke mye støtte i Stortinget. At den juridiske ved ekteskapsinngåelser bør ivaretas av representanter for staten, og ikke av prester, imamer og seremonihumanetikere, er det bare Venstre som støtter helhjertet.
Selv om mandatet var klart, valgte Stålsett og hans 14 utvalgsmedlemmer å gå utover dette og beskrive en fremtid med andre grunnlovsformuleringer enn de som ble vedtatt etter kirkeforliket.
Lever videre. Svein Harberg viser blant annet til at utvalget «tok opp flere ting enn det som var utvalgets oppdrag» når han erklærer utredningen for død. Gjennom sin overivrighet har de gjort det enkelt for regjeringen å legge selve dokumentet i en skuff, men tankegodset lever videre i den offentlige debatten om tro og livssyn i Norge.