Nyheter

Barneministeren vurderer kroppssjekk av jenter

Solveig Horne (Frp) vil kjønnslemlesting av jenter i Norge til livs. Hun ønsker seg en straffesak for «å statuere et eksempel».

For å avdekke kjønnslemlestelse er det ikke nok bare å se på kjønnsorganet til barnet. Legen må også kjenne etter og trykke på kjønnsorganet.

– Undersøkelsen blir gjort på dette spesialrommet, forklarer overlege Torkild Aas ved Barneklinikken på Oslo universitetssykehus til barneminister Solveig Horne (Frp), som i går gjestet klinikken sammen med resten av den politiske ledelsen i BLD for å lære mer om kjønnslemlestelse.

Under besøket roste Horne det viktige arbeidet helsevesenet gjør for å hjelpe jenter og kvinner som er kjønnslemlestet. Men fordi Frp-statsråden er opptatt av å få satt en stopper for praksisen med kjønnslemlesting i Norge, er regjeringen villig til å ta i bruk nye tiltak. Til Vårt Land sier Horne at et av tiltakene hun vil spille inne i debatten, er å vurdere å gjeninnføre helkroppsundersøkelse av småjenter.

Barnelege Odd Bakken stiller seg litt undrende til Hornes forslag om en slik helkroppsundersøkelse. Han er assisterende klinikkleder i Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus.

– Vi avviser ikke tiltaket, men stiller spørsmål ved gjennomføringen. I flere tilfeller kan være vanskelig for en helsesøster eller en allmennlege å avgjøre om det er snakk om en reell kjønnslemlestelse eller noe som kan forklares medisinsk, sier han.

Straffes. For snart 20 år siden vedtok Stortinget lov om forbud mot kjønnslemlestelse. Lovgiverne sa at den som utfører eller medvirker til kjønnslemlesting og den som unnlater å avverge en kjønnslemlesting, skal straffes.

Men siden loven ble innført i desember 1995, er ingen blitt tiltalt for kjønnslemlestelse. En kartlegging gjort av NRK forteller at siden 2009 er 72 jenter blitt undersøkt for kjønnslemlestelse ved de største sykehusene i Norge. Et titall av barna som er undersøkt, har fått kjønnsorganet lemlestet, men ingen av dem etter at de kom til Norge.

Som fersk statsråd med ansvar for å følge opp den nasjonale handlingsplanen mot kjønnslemlestelse, er Solveig Horne (Frp) opptatt av to ting:

– Vi må hjelpe dem som er utsatt for overgrepet, og vi må forebygge nye.

Snakket sant. I dag kan politi, barnevern eller fastlege enten be om eller kreve en undersøkelse dersom de mistenker at en jente er kjønnslemlestet. På grunnlag av de mange undersøkelsene han har utført, ber overlege Torkild Aas på Oslo universitetssykehus politiet, barnevernet og fastlegene om å «bruke hodet».

– Jeg vil nok si at noen blir vel ivrige når de får mistanke om at en jente er utsatt for kjønnslemlestelse.

Under statsrådens besøk fortalte han en historie fra en norsk flyplass: Tollere fattet mistanke til somalisk familie som kom tilbake til Norge etter et lengre opphold i Somalia. En jente i familien «gikk rart» og gråt. Tollerne mente det kunne være snakk om kjønnslemlestelse og kontaktet politiet. Familien selv hevdet at jenta gråt fordi hun hadde vondt i en tann. Politiet krevde at undersøkelsen ble gjennomført samme kveld, noe som til slutt mulig.

– Hva fant vi? Familien snakket sant. Hun hadde ikke blitt lemlestet, forteller Aas. Han understreker likevel at er det skjellig grunn til mistanke, så skal det meldes fra om kjønnslemlesting

Leder i Oslo-politiets voldsavsnitt, Grete Metlid, sier til NTB at konkrete opplysninger må til før politiet ber om underlivssjekk.

– Og selvfølgelig informasjon om opprinnelsesland, for eksempel om man har en kultur der kjønnslemlestelse skjer ofte, sier Metlid.

Dom. Solveig Horne er opprørt over praksisen med å lemleste kjønnsorganet til unge jenter. Siden kjønnslemlestelse ble forbudt i 1995, er ingen blitt tiltalt for slik lemlestelse, til tross for indikasjoner på at norske småjenter er ofre for slike handlinger.

– Vi skulle gjerne hatt en dom for å statuere et eksempel, sier Horne. Kjønnslemlestelse er en kriminell handling.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter