Der KrF i sin tid kjempet mot anbudskrefter og rødgrønne etter hvert skjermet barnevern fra private kapitalinteresser, varsler Fremskrittpartiets barne- og likestillingsminister ny kurs.
I et svarbrev til Stortinget skriver Solveig Horne at barnas beste er viktigere enn å sikre ideelle gode rammevilkår. Dermed vil det være slutt på skjerming av ideelle i kommende anbudsrunder.
– Dette kan bety døden for ideell sektor innen barnevernet, spår Senterpartiets omsorgstalskvinne, Kjersti Toppe.
Etter flere forsøk klarte Toppe til slutt å få barneminister Horne til å flagge den nye regjeringens syn på private interesser i barnevernet. I svaret til Stortinget varsler Horne at det kan bli aktuelt å «likestille alle private aktører som leverer tiltak i barnevernet ved inngåing av nye avtaler».
LES OGSÅ: Børs-barnevern – en krigserklæring
– Jeg anerkjenner at ideelle organisasjoner har en lang og verdifull erfaring, men vi erfarer også at andre private aktører utfører en svært god jobb på området, skriver statsråden.
Horne ville i går ikke kommentere de nye signalene overfor Vårt Land.
Få store. Før jul fortalte Vårt Land hvordan barnevernslandskapet er i endring. Flere små ideelle og kommersielle selskaper blir lagt ned eller kjøpt opp av de store, kommersielle barnevernskonsernene.
Aleris Ungplan & BOI, Norges største tilbyder, solgte i årene 2008-2012 barnevernstjenester for 2,7 milliarder kroner til staten. De fire siste årene har selskapet betalt 193,9 millioner kroner i utbytte til Aleris Norge, som eies av det svenske Aleris-konsernet. Det eies igjen av den svenske Wallenberg-familien.
LES OGSÅ: Barnevern kastar av seg på børs
En annen stor aktør er Tiltaksgruppen og Tiltak for Ungdom Agder (TUA). De eies av det svenske omsorgsselskapet Frösunda, som igjen eies av det britiske, børsnoterte investeringsfondet HgCapital. I 2011 og 2012 solgte selskapene tjenester til staten for nesten 387 millioner kroner. Eierne fikk et samlet utbytte på 15,8 millioner kroner.
Skjermede anbud. I rødgrønn regjeringstid var det politisk strid om frivillige organisasjoners plass både innen barnevern og rusomsorg. Spesielt KrF-leder Dagfinn Høybråten rettet beinhard kritikk mot «anbudstyrrani», som ikke minst rammet tradisjonsrike tilbud fra kristelige aktører.
Etter at en rekke ideelle barnevernsinstitusjoner holdt på å gå dukken, innførte Stoltenberg-regjeringen i 2011 egne og skjermede anbudsrunder for ideelle leverandører.
Også en egen avtale mellom staten og ideell sektor fra 2012, sikret samarbeid dem imellom om leveranser av sosiale tjenester. Men etter regjeringsskiftet, har signalene om framtiden vært uklare. Inntil Hornes svarbrev nå er klart.
– Regjeringen varsler nå fri konkurranse innen barnevernet. Dette er kjempealvorlig. De små tilbyderne er nemlig avhengig av å bli skjermet i anbudsrundene, for i det hele tatt å overleve, sier Sp-talskvinne Toppe.
Frykter kvaliteten. – Men Toppe: Det er vel naturlig at regjeringen kjapt vil øke effektivitet og kvalitet overfor barn som virkelig trenger hjelp?
– Det er en kortslutning at fri konkurranse bringer alle de gode tilbydere opp. Med fri konkurranse vil mange kvalitativt gode ikke makte kostnadene, og du vil dermed få motsatt resultat: Dårligere kvalitet.
LES OGSÅ: Fattige barn ender i fosterhjem, rikere barn på institusjon
Toppe mener signalene nå er så uklare at statsminister Erna Solberg (H) selv må på banen. Sp vil ha svar på om Hornes linje også vil gjelde andre deler av omsorgsektoren, som ruspolitikken.
– Dessuten bør også regjeringens støttepartier komme på banen og fortelle hvor de står.
Venstre støtter Horne. Toppe tar det for gitt at anbudskritiske KrF deler Sps syn. Men Venstre kan komme til å skaffe de blåblå flertall for en ny kurs.
Overfor Vårt Land forklarer nemlig Venstres talsmann i saken, nestleder Terje Breivik, at han hilser Hornes oppmykninger velkommen. Han vil ikke forhåndskonkludere, men sier:
– Vi deler regjeringens grunnholdning. Det må gå an å gjøre det levelig både for ideelle og aksjeselskaper innen barnevernet. Derfor må det gjøres endringer og finnes et anbudsregime som bedre ivaretar mangfoldet av tilbydere.