Nyheter

Drøfter dødshjelp for barn og fanger

Debatten går i Belgia etter ønsker om å gjøre aktiv dødshjelp tilgjengelig for stadig flere. Barn og fengselsinsatte er blant gruppene som nå kan få adgang.

En fange i belgisk fengsel skal nå få sin bønn om aktiv dødshjelp vurdert av domstolene. I morgen står barns rett til dødshjelp på de folkevalgtes sakskart. Debatten går nå høyt i Belgia.

Det var tidligere i høst belgiske TV-seere fikk møte «Frank», en forvaringsfange som sa forholdene i fengsel hadde påført ham ekstreme psykologiske lidelser, og at han nå ønsket å få hjelp til å dø. Hans sak er nå til vurdering av domstolene som en potensielt presedens-dannende sak i landet der også andre fanger har bedt om å få dø.

I Belgia har aktiv dødshjelp vært lovlig i elleve år, og over 1.400 personer benyttet seg av denne retten i fjor. Kritikere mener imidlertid at kontrollen på området er i ferd med å skli helt ut.

I en rapport fra i fjor viser organisasjonen Det europeiske instituttet for bioetikk, hvordan tilsynet for dødshjelp de siste ti årene har gått gjennom 5.500 tilfeller uten en eneste gang å politianmelde.

LES OGSÅ: Nytt Frp-ja til aktiv dødshjelp

Tvil. Noen dager før programmet om fangen Frank, fikk den 44 år gamle Nathan hjelp til å dø etter en feilslått kjønnsskifteoperasjon. På forhånd fortalte Nathan til en belgisk avis hvordan han følte seg lemlestet etter at kroppen hadde støtt fra seg de nye kjønnsorganene. Legen som gav Nathan den dødelige innsprøytingen medgav at det først hadde skjedd etter måneder med tvil for hans egen del.

Forsvarere av aktiv dødshjelp på psykologisk grunnlag, viser til at det er sikkerhetsmekanismer rundt praksisen. Hvis man ellers er frisk, krever en avgjørelse at man innhenter ekstra legeråd, gjerne fra psykiatere, og at man også må gjennom en månedslang utsettelse før dødshjelp gis.

Problematisk. Kritikere mener adgangen til dødshjelp er problematisk i seg selv. Og i spørsmålet om dødshjelp til fanger reises spørsmålet om dødsstraffen er på vei tilbake, en reaksjonsmåte Belgia kvittet seg med i 1996.

– Juridisk sett er det fullt mulig å gi dødshjelp til fanger, sier Dirk Leestmans, journalisten som først fortalte fangen Franks historie. Leestman feller ikke selv noen klar dom over praksisen, men stiller flere spørsmål:

– Hva er fangens personlige problem og hva skyldes fengselssystemet? Og hvis det siste er problemet, er det noen løsning å avlive fanger?

Aldersgrense? Den siste omdreiningen i belgisk debatt er utløst av forslaget som i morgens skal opp til debatt i parlamentet. På bordet ligger et forslag om å løse opp i regelen som setter aldersgrense for dødshjelp.

I nabolandet Nederland er 12- årsgrense innført, og 16 barneleger skrev nylig et felles avis-innlegg der de ba lovgiverne innrømme også belgiske barn retten til slik hjelp. Det er det ledende sosialistpartiet som har fremmet forslaget. De flamske kristendemokratene har lovet motstand, og vil ta saken opp med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, om forslaget blir vedtatt.

Overfor den tyske TV-stasjonen Deutsche Welle spør medisinprofessor Jan Bernheim hvorfor barn ikke skal ha samme adgang som voksne. Ifølge kreftforskeren, som forsker på terminalpleie ved det frie universitetet i Brussel, er alvorlig syke barn overraskende modne og klartenkte.

– De er ikke så unge som alderen tilsier. I psykologisk forstand er de langt eldre og mer modne. Derfor vil flertallet av belgiske barneleger komme barnas ønsker i møte.

Tanken avvises av Carine Brochier ved Det europeiske instituttet for bioetikk.

– I Belgia er barn avskåret fra å kjøpe et hus. De får ikke lov til å kjøpe alkohol. Og nå kommer en lov som vil gi et barn lov til å be om å bli drept. Det er virkelig et problem, sier Brochier.

Frykter spredning i Europa. Lars Johan Materstvedt, professor i filosofi og religionsvitenskap ved NTNU er veldig engasjert i debatten rundt dødshjelp og har god kjennskap til systemet i Nederland, der aktiv dødshjelp er lovlig for barn ned til 12 år, med samtykke fra foreldrene.

Materstvedt mener utviklingen vi nå ser i Belgia også vil spre seg til andre land i Europa.

– Det føler jeg meg temmelig sikker på. Det er krefter utenfor medisinen som driver dette. Du kan si medisinen blir styrt av kultur og ideologi fra utsiden. Det er konsekvensen av en vestlig individualisme som har «gått amok».

Ola Didrik Saugstad, professor ved Rikshospitalet, mener Nederland og Belgia allikevel skiller seg fra resten av Europa.

– De er mye mer liberale enn resten av Europa. Det er allikevel skuffende hvis Belgia nå følger etter Nederland. Det er en holdningsendring som sprer seg til en hel nasjon og det er jeg veldig engstelig for, sier han.

Saugstad viser til en undersøkelse som ble gjennomført for drøyt ti år siden, der leger i ulike land i Europa ble spurt blant annet om holdninger til dødshjelp til nyfødte. Resultatene viste at Nederland og Flandern skilte seg fra resten av Europa på dette feltet.

– Internasjonalt er det mange fagfolk som står imot utviklingen. Så selv om det nok er mange i Nederland som ønsker aktiv dødshjelp, finnes det motstand utenfor.

Liberale land. Lege og humanetiker Morten Horn er sterkt engasjert i norsk dødshjelpdebatt, og ikke overrasket over lovforslaget som i morgen skal debatteres av det belgiske parlamentet. Belgia har sammen med Nederland gått svært langt i liberalisere dødshjelp, mener legen som også peker på at det er vanskelig å sette en nedre aldersgrense når retten til aktiv dødshjelp er innvilget for voksne.

– Når grensen mot å tillate aktiv dødshjelp først er krysset er den logiske utviklingen en gradvis utvidelse av retten til slik hjelp, sier Horn.

Horn synes aktiv dødshjelp er problematisk, og at særlig det å gi barn rett til slik hjelp belyser hvor vanskelig det er å være sikker på at mennesker som søker dødshjelp faktisk selv ønsker å dø, avhengig som de er av foreldre og omgivelser.

– I virkeligheten er det umulig å avgjøre om det er noen reell selvbestemmelse i tilfeller der personer ber om dødshjelp. At barn trekkes inn, illustrerer bare dette.

Kan løfte norsk debatt. Fremskrittspartiet er det eneste av de norske partiene som går inn for aktiv dødshjelp. Leder Kari Kjønaas Kjos i Helse- og omsorgskomiteen tror endringer i land som Belgia kan gjenopplive en norsk debatt om temaet.

– Det er en del mennesker som jobber aktivt for å få innført aktiv dødshjelp i Norge. Jeg regner med at de vil prøve å løfte debatten på ny. Vi i Frp gjør det også fra tid til annen, og det skjer også ofte av seg selv når andre land innfører noe nytt. Vi får dessuten stadig større kunnskap på området. Det er slik vi endrer oss og også slik politikken endrer seg, sier Kjos.

Da Frp første gang smakte på aktiv dødshjelp som kampsak i 2009, anslo partileder Siv Jensen at en lovendring på området ville komme innen seks år. Kari Kjønaas Kjos vil i dag ikke anslå hvor lang tid det kan komme til å ta i en situasjon der Frp er eneste parti som støtter en endring.

– Det kan kanskje sammenliknes med legalisering av cannabis. Det er en sak som har tatt veldig lang tid. Det viktigste i spørsmålet om aktiv dødshjelp er at vi innimellom tar debatten og ser hvordan erfaringene i Norge er, sier Kjønaas Kjos.

– Hva tenker du selv om aldersgrenser for dødshjelp?

– Det skal jeg ikke si noe om, for det ender med at mitt syn blir hengt på hele partiet. Det er faktisk ikke lov i Norge for enkeltpolitikere å mene noe, så det får jeg holde for meg selv. sier Kjos.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter