Denne uken meldte en av Erna Solbergs nærmeste medarbeidere overgang til PR-bransjen. Pressesjef i Høyre, Håkon Dagestad, blir heretter verken å finne i regjeringskontorene eller på Høyres Hus. Nå går han over til en stilling i kommunikasjonsbyrået First House.
– Det har vært en stor vekst i denne PR-bransjen. Og en mindretallsregjering vil gi den større spillerom, konstaterer Øyvind Ihlen, professor og ekspert på strategisk kommunikasjon ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Nå mener han det er på høy tide at Norge får lover som regulerer lobbyisme.
LES OGSÅ: Erna Solbergs stabssjef går til First House
Register. Selv land som Polen og Litauen har mer regulering av politisk lobbying enn Norge. I tillegg har fire andre europeiske land allerede dette: Slovenia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Eksempelvis har Slovenia et obligatorisk register over hvilke lobbyister som de folkevalgte møter, mens Frankrikes register er frivillig. Det tyske registeret er også frivillig, men dekker kun egne lobbygrupper, mens selskaper og advokatfirma ikke inngår i dette registret. Storbritannia innførte for tre år siden en regel som forbyr tidligere ministre og toppbyråkrater fra å drive med lobbyvirksomhet i to år fra de forlot sin post. Nå vurderer de å innføre en registreringsordning.
Hensikten med dette er at offentligheten skal være klar over hvilke interesser som står bak politiske forslag, samt linken mellom lobbyistene og beslutningstakerne:
– Jeg tror regler er en riktig vei å gå for Norge, uten at dette vil løse alle problemene, sier Øyvind Ihlen ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.
Verdifullt. Han tror ikke behovet blir mindre etter regjeringsskiftet:
– En mindretallsregjering gir nok større spillerom for PR-bransjen ved at det er flere som må involveres og konsulteres, og som dermed kan påvirkes. Det blir flere veier til målet.
Ihlen sier borgerlige politikere nå styrker sin markedsverdi i PR-kretser.
– De har inngående kjennskap til de ulike fløyene og posisjonene, samt et verdifullt kontaktnett.
– Hvordan vil du beskrive veksten i PR-bransjen de siste årene?
– Det har vært en stor vekst, og det er stadig flere politikere som går til bransjen. Den skyldes at det ikke er alle forunt å kjenne til det politiske systemet og spillet her, hvilke posisjoner som er i bevegelse og når de måtte være i bevegelse. Det er tydelig at kunnskapen om det politiske spillet og systemet er en ettertraktet vare. Om kunnskapen så bør gjøres om til en vare etter at en har arbeidet i folkets tjeneste, er en annen diskusjon, sier han.
Kritiseres. Lovgivningen henger allerede «milevis bak den voldsomt stigende veksten i denne industrien», skriver Transparency International (TI) i rapporten Money, politics, power, corruption risks in Europe.
Den sammenligner lobbylovene i 25 Europeiske land, og konkluderer at mangel på regler resulterer i politiske beslutninger med slagside, til «fordel for de få og på bekostning av de mange.»
I en annen rapport som behandler Norge spesielt, gir TI skarp kritikk av vår lobbypolitikk. TI mener dagens praksis betyr liten åpenhet om enkeltrepresentantenes besøks- og møtevirksomhet, inkludert hvilken kontakt de har med interesseorganisasjoner, næringsliv og andre.
I maktutredningen fra 2003 svarte norske stortingsrepresentanter at de oppfattet profesjonelle lobbyisters innflytelse som relativt stor i de sakene hvor disse hadde vært engasjert. 88,4 prosent av stortingsrepresentantene var helt eller delvis enige i at profesjonell lobbyisme burde synliggjøres.
Likevel har forslag om å innføre en registreringsordning for lobbyvirksomhet i Stortinget aldri har fått flertall. Det er blitt foreslått fire ganger. Flertallets begrunnelse har vært at et slikt register er byråkratisk, vanskelig å håndtere og vil drive lobbyvirksomhet ut av Stortinget og departementene og inn i lukkede rom.
– Vi synes den argumentasjonen er merkelig. Det vil jo alltid finnes bøttekott, men det har helt klart offentlig interesse hvem politikerne møter. Og her er det rom for store forbedringer. Dette er det nå på tide at vi får til, sier spesialrådgiver i Transparency International Gro Skaaren-Fystro.
'Høyre gjør som Ap'. Mens pressesjef Håkon Dagestad går rett fra Høyres Hus til First House, går partifellen Julie Brodtkorp rett fra kommunikasjonsbyrået JKL til å bli statssekretær for Erna Solberg.
Bernt Hagtvedt, statsviter ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket.
– Det hele begynte jo med Bjarne Håkon Hansen. Ingen representerer som ham den moralske hulhet i Arbeiderpartiet. Og med den nye regjeringen kommer det ikke til å være noen barriere mellom politiske posisjoner og PR-byråer i det hele tatt, sier Hagtvedt.
Han peker på at blant annet den amerikanske kongressen har kommet lengre i å regulere profesjonell politisk påvirkning.
– Det er virkelig overmodent at vi får et register som registrerer hvilke engasjementer politikerne har. Dette har norske politikere avvist til nå. Nå er det på tide at det tas grep, slik at vi får klarhet i disse politiske prosessene, sier Hagtvedt.