Tirsdag la justisminister Grete Faremo frem regjeringens tiltakspakke for å begrense tigging.
Regjeringen endrer nå politiloven slik at kommunene kan innføre meldeplikt og fastsette tid og sted for «pengeinnsamling».
– Jeg er veldig skuffet, sier likestilling- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
– Regjeringen tar ikke hensyn til at et samlet fagmiljø på antidiskriminering mener at disse tiltakene betyr brudd på diskrimineringslovgivningen. Den nye loven er åpenbart ment for å treffe en bestemt etnisk gruppe, og det er vanskelig å se hvordan dette ikke skulle bety menneskerettighetsbrudd når den nye loven skal håndheves, sier hun.
LES OGSÅ: Europa drar i tiggebremsen
Uklare vilkår. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI) ved Universitetet i Oslo har ansvar for å overvåke hvordan menneskerettighetene overholdes i Norge, og vendte tommelen ned allerede i forarbeidet med loven.
For FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fastslår at alle er like for loven, og at det er forbudt å forskjellsbehandle folk på bakgrunn av hudfarge og etnisitet. NI er bekymret for at lovendringen vil kunne åpne for etnisk diskriminering i praksis, i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser.
– Departementet angir at -formålet med endringene er å dempe omfanget av tiggingen. Dermed lyder det noe hult når de sier at den nye ordningen skal gjelde all pengeinnsamling, sier seniorkonsulent Johannes Flisnes-Nilsen ved NI.
LES OGSÅ: Politikerne uten tiltak for de aller fattigste
Og NIs bekymring blir ikke mindre av følgende:
Lovendringen er formulert slik at det blir stort lokalt spillerom for å vurdere hvilke vilkår som skal gjelde for pengeinnsamling.
LES MER OG DISKUTÈR:
Politiet har samtidig selv gått kraftig ut og krevd et generelt forbud mot tigging.
– Vi er derfor bekymret for at de nye reglene i praksis bare vil håndheves ovenfor én bestemt gruppe, les tilreisende tiggere som antas å tilhøre rombefolkningen, sier Nilsen ved NI.
– Dette er diskriminering på grunnlag av etnisitet, uansett hvor nøytralt lovteksten er formulert, mener han.
LES OGSÅ: Faremo: Tiggeforbud uaktuelt
'Vurderinger'. Justisminister- Grete Faremo avviser at de har oversett fagmiljøet for menneskerettigheter.
– Hvorfor har dere ikke tatt -hensyn til dem?
– Vi har fått flere høringsuttalelser, og alle er tatt med i betraktningen før vi har konkludert. Politiet på den ene siden og menneskerettighetsorganisasjoner på den andre illustrerer spennet. Men vi har altså gjort våre vurderinger og kommet med det vi mener er målrettede tiltak, sier Faremo til Vårt Land.
LES OGSÅ: KrF ønsker flere tiggertiltak
Bekymret. Likestillingsombud Sunniva Ørstavik trekker i tvil at det ligger noen hederlig intensjon om å hjelpe fattige bak disse «målrettede tiltakene».
– Jeg er glad noen av tiltakene handler om å ivareta de fattige som kommer hit. Men både det faktum at dette bare er en mulighet, slik at kommunene kan velge- å møte de tilreisende med ingenting, og at summen er nokså liten, gjør at tiltakspakken først og fremst synes å være ment for å rydde gatene våre. Og ikke om å møte en stor, sosial utfordring, sier Ørstavik.
