Besvimer av Bieber

I fjor løp nærmere 25.000 jenter rundt i Oslos gater på jakt etter popstjernen Justin Bieber som var på Norgesbesøk. Blant de 8.000 jentene som fikk se artisten opptre på Operataket, nådde hylekoret nye høyder. De skrek, gråt, hyperventilerte og besvimte. 49 av dem ble skadet.

Lite tyder på at massehysteriet opphører når Bieber lander på norsk jord i dag, og det er helt i orden, mener barnepsykologer som Vårt Land har snakket med.

LES OGSÅ: I bønn for Bieber

– Ungdom i denne alderen er i en utviklingsfase der følelsene spiller en mye større rolle enn fornuften. Det har å gjøre med hjernens utvikling, og er veldig normalt. At følelsene tar overhånd er helt typisk for fjortiser. I tillegg er de midt oppi en gryende seksuell oppvåkning som gjør at spesielt vakre gutter blir interessante, sier barnepsykolog Willy-Tore Mørch, professor ved Universitetet i Tromsø.

LES OGSÅ: Kosepatrulje skal reparere knuste Bieber-hjerter

Hitlers massemønstringer. I historien finnes nok av eksempler på store menneskemengder ute av kontroll på grunn av sterke figurer. Både the Rolling Stones, New Kids On The Block og Backstreetboys har vippet tusenvis av jenter av pinnen. De samme mekanismene gjør seg også gjeldende på andre områder; en diktator for eksempel, kan regissere massehysteri. Blant annet satte Hitler i gang massemønstringer som vekket spesielle følelser, sier Sigmund Karterud, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo.

Alle kan miste besinnelsen i en større gruppe. Å la seg påvirke er ikke nødvendigvis negativt. Snarere tvert imot. Fra naturen av er mennesket et lett påvirkelig vesen. Og fra et evolusjonsperspektiv har det trolig vært hensiktsmessig å ha noen å se opp til og etterlikne.

Spesielt utsatt er likevel barn og ungdom.

– Hjernebarken er ikke utvokst før i 25-årsalderen. En ungdomshjerne er derfor preget av sterkere emosjonelle opplevelser og mindre kontroll over disse følelsene, forteller professoren.

LES OGSÅ: – Skrik for Justin Bieber

Smittsomme følelser. – Hva er det som skjer oppi hodet til fansen når de mister kontrollen under en konsert?

– I hjernen har vi såkalte «speilnevroner». Når vi observerer handlinger og følelser hos andre, kan det utløse tilsvarende nevroner i vår egen hjerne. Følelsene oppleves som om det var oss det gjaldt. Du har kanskje opplevd å måtte le når du ser et annet menneske har latterkrampe? Eller gjespet av å observere et gjesp hos andre? Følelser er smittsomt, og særlig i grupper. Det er som å skru opp volumet enda mer.

– Er idoldyrking helseskadelig?

– Det er helseskadelig i den forstand at en masse er uforutsigbar. Massehysteri innebærer et visst tap av kontroll. Det som alle frykter er at noen skal bli klemt eller tråkket i hjel. Men utover det er ikke idoldyrking spesielt skadelig, sier Karterud.

LES OGSÅ: Psykolog: Må ta Bieber-hysteriet på alvor

Selvmord. Men for enkelte kan idoldyrkingen bikke over. Aftenposten kunne forrige måned melde om hundrevis av henvendelser til konsertarrangørene fra fortvilede fans som ikke hadde nådd gjennom billettsystemet. Flere truet med å kutte seg selv, ja til og med begå selvmord, dersom de ikke fikk en billett.

I slike ekstreme tilfeller har idoldyrkingen blitt et substitutt for noe man mangler i livet, mener barne- og ungdomspsykolog Klara Øverland, som også er stipendiat ved Universitetet i Stavanger.

– Dersom man mangler tilknytningspersoner i livet sitt, altså gode foreldre eller en god lærer, kan det å dyrke idoler fylle et tomrom.

– Hvilke faresignaler bør foreldre være oppmerksomme på?

– Dersom barnet isolerer seg fra venner, svinger i humør, ikke klarer å utføre tidligere aktiviteter og skolearbeid, men også søker negativ spenning, da tenker jeg at man kan være bekymret.

Sunt forbilde. De fleste ungdommer har likevel et normalt forhold til idoler, framholder Øverland. Og som oftest lar de seg også påvirke positivt. Øverland viser til en studie av professor Susan BooN som jobber ved University of Calgary: Av 200 canadiske collegestudenter svarte 60 prosent at idolet deres hadde påvirket holdningen og verdiene deres. De hadde for eksempel blitt inspirert til skuespill, sport eller å bli vegetarianer. Bare et fåtall hadde blitt påvirket i negativ retning.

Ikke bekymret. Så lenge forbildet deres formidler gode verdier og holdninger, er ikke dette problematisk. Og så langt jeg kan forstå virker Bieber som et sunt forbilde, sier Klara Øverland.

Sigurd Karterud, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo, tror heller ikke idoldyrking er noe å bekymre seg over.

– Idoler er et ungdomsfenomen som går over til å bli idealer i voksen alder, og har du ikke idealer, er jo livet fattig.