Kvinner tjener mest på årets lønnsoppgjør

LO ville ikke gå fra årets lønnsforhandlinger uten et godt ekstratillegg for de lavtlønte. Det er det mange kvinner som vil tjene på.

Tre timer på overtid ble LO, NHO og YS enige om årets lønnsoppgjør, og unngikk med det storstreik. Det ble et tillegg på 75 øre i timen for alle og et ekstra tillegg på 1,40 kroner for lavtlønte.

– Helt avgjørende tillegg. – Ekstratillegg for de lavtlønte var helt avgjørende for oss. Dette er et ekstra tillegg som betyr mye for denne gruppen, sier LO-leder Roar Flåthen til NTB.

Ifølge Flåthen var det ikke langt unna at forhandlingene endte i streik, men ved 3-tiden natt til mandag var han godt fornøyd med å kunne presentere et resultat som betyr 2,15 øre mer i timen for dem som tjener 365.400 kroner eller mindre i året.

Ifølge LO vil halvparten av kvinnene som omfattes av dette lønnsoppgjøret få dette lavtlønnstillegget, som omfatter alle som har en lønn som er under 90 prosent av industriarbeiderlønn.

Under prognosene. Blant dem som er i gruppen for lavtlønte er butikkansatte, bussbransjen, vektere, ansatte i mat- og drikkevareindustrien, pleie- og omsorgssektoren, ansatte ved vaskerier og renserier, dyrepleiere og ansatte ved bensinstasjoner.

Flåthen beskriver tøffe forhandlinger som til slutt endte på et nivå under både siste års resultater og prognosene for årets lønnsvekst.

– Vi har tatt ansvar og ligger under prognosene. Det er viktig at de som kommer etter respekterer dette. Dette er et ansvarlig og rettferdig resultat, som tar hensyn til arbeidsplassene og bedriftene, som sikrer kjøpekraften og gir lavlønte et ekstra løft, sier LO-lederen.

– Et viktig taktskifte. For NHOs del var det bred enighet om hva organisasjonen kunne godta og ikke, og leder Kristin Skogen Lund er godt fornøyd med en lønnsvekst på 3,4 prosent. De siste årene har lønnsveksten ligget på fire prosent eller mer.

– Dette representerer et viktig taktskifte som vi er svært opptatt av. Vi er godt fornøyd med at nivået ligger såpass lavt, sier hun til NTB.

Hun mener dette taktskiftet er svært viktig for konkurranseevnen til norsk næringsliv. Likevel skulle hun gjerne sett at tilleggene var lavere.

– Vi er også opptatt av en sosial profil i forhandlingene og er i utgangspunktet positive til et lavtlønnstillegg. Men vi ser at mange av de bedriftene med lavtlønte også er de som sliter mest. Derfor er det bekymringsfullt at tilleggene er så høye, sier hun, og håper bremsen de nå har satt på sentralt vil gi ringvirkninger lokalt.

– Konkurransesituasjonen er meget krevende for store deler av norsk næringsliv. Det moderate lønnstillegget vi nå gir sentralt er et godt grunnlag for at også de lokale oppgjørene blir moderate, sier Skogen Lund.

Tilleggene vil ha virkning fra 1. april. (©NTB)